Maker-bevegelsen tilbyr arenaer og miljø der realfag, kreativitet og estetikk møtes. Det trengs mer enn noen gang med en skole som er opptatt av målbar kunnskap og nedprioriterer kreative og estetiske fag.
Etter oljen skal vi leve av kunnskap, sies det fra politikere og næringsliv. Fagre ord, og en fin tanke, men hva betyr det egentlig for hvordan vi organiserer framtidas realfagsundervisning? Er det slik at det er samsvar mellom å prioritere tung realfagkunnskap i skolen og graden av innovasjon i samfunnet? Er det slik at om vi hamrer inn mer kunnskap om realfag så dukker det opp nyskaping og innovasjon i enden av et studieløp? Kreativitet er en grunnleggende ferdighet innen både teknologi og forskning. Denne ferdigheten må integreres med andre fag og den må trenes på. Lenge.
Over hele verden har det de siste årene utviklet seg små og store miljøer for oppfinnere. Kloke hoder, kreative ildsjeler og kunnskapsrike teknologer finner sammen i Makerbevegelsen. Gjennom å legge til rette for lek og undersøkelser skapes miljøer der evnen til å anvende kunnskap trenes. Ifølge Chris Anderson i boka «Makers» er det framtidas økonomi vi ser utvikle seg nå, inspirert av dem som fant opp mobilen du har i hånda og programvaren på pc-en du bruker. Mange av dem begynte også i garasjen med en god idé. Det som drev dem, var evnen til å kombinere sin dype kunnskap med en idé om å skape noe som ennå ikke fantes.
Kunnskap defineres veldig smalt i et skoleverk som er besatt av måling. Samtidig vet vi at mennesker lærer på ulike vis og at det ikke finnes en vei til kunnskap og erkjennelse. På studieprogrammet Elektronisk systemdesign og innovasjon på NTNU har de en tanke om at å lære teknologi er som å lære å spille piano. Du lærer ikke alle notene først og så spiller du dem etterpå. Du spiller og lærer noter samtidig. Denne tilnærmingen må vi overføre på realfag og teknologi gjennom hele skoleløpet. I dag er skolen i altfor stor grad innrettet på at realfag er løsrevet fra anvendelse og teorien blir i liten grad koblet sammen med kreativitet rundt hva den kan brukes til.
Kunstfagene, tverrfagligheten og det å øve evnen til å se muligheten i ting, er grunnleggende viktig for fremtidas skole og framtidas samfunnsutvikling. Det handler om å se en hel kjede av læring og inspirasjon der skole, frivillige og uformelle læringsarenaer spiller sammen. Det handler om at for å forstå realfag må du kunne se nytten av kunnskapen og få mulighet til å anvende den.
Se for deg at den ødelagte fjernstyrte bilen til barna skal kastes, sammen med alskens elektrisk rusk og rask som har samla seg opp på loftet. For de fleste av oss er det slik at dette er skrot. For oppfinnerspirer er dette derimot ressurser, muligheter og råmateriale. En gang hadde vi tresløyd på skolen fordi vi skulle lære oss å fikse ting selv, bruke de råmaterialene vi hadde rundt oss og fordi kunnskapen var grunnleggende relevant i samfunnet. I dag er det like gjerne elektronikk, plastmaterialer, software, og kunnskap som er råmaterialer som er lett tilgjengelige, men vi må trene nye generasjoner til å se muligheten for at de skal kunne benytte dem. Da må de både ha kunnskap om realfag, de må kunne jobbe i kreative prosesser og de må kunne formgi sine produkter på smarte måter.
De kreative fagene er ikke støttefag, men en fullt integrert kunnskap som er grunnleggende for anvendelsen av realfagene. Det som var en ting, kan bli en annen ting fordi du har blitt trent til å se muligheter og til å tenke at min kunnskap kan brukes til å lage noe som ikke finnes ennå. Vi trenger derfor en ny sløydsal med nye materialer og nye måter å kombinere kunnskap på. Maker-bevegelsen er første steg på veien dit, og skoleverket bør være veldig nysgjerrig på hvordan dette kan organiseres inn i læreplanene.
I skolens læreplaner er IKT-kunnskaper både et mål i seg selv og et middel til læring. Det handler om å forstå verktøyene, men for de fleste blir dette bare å kunne bruke det som allerede er laget og er ferdig programmert. Vi mener at IKT-kompetanse er å kunne se et behov og så lage dine digitale verktøy selv. Kombinasjonen av tilgjengelige materialer, et tydelig gjenbruksperspektiv og et vell av enkelt programmeringsspråk, gir lav terskel for å sette i gang.
Det finnes en rekke verktøy nå som skolene bør ta i bruk. Kodeklubben, Maker-
bevegelsen og andre frivillige aktører gjør en stor jobb for å formidle at basiskunnskap om digitale verktøy er lett tilgjengelige og at man like gjerne kan bli en digital oppfinner som en fysisk innovatør.
Det utvikles nå flere arenaer og miljøer for oppfinnelser, lek og alvor med teknologi i Trondheim. Både Vitensenteret og Trondheim Makers legger til rette for utprøving og oppfinning. Men om Maker-tankegangen virkelig skal gjøre en stor forskjell, må den inn i skolen og sees på som en del av basiskunnskapen. Først den dagen skoleelevene kan lodde, programmere, montere og designe, har vi fått en skole som både vil øke graden av læring om realfag, teknologi og kreativitetog som utdanner fremtidens kreative entreprenører, ingeniører og forskere.
Trondheim Maker Faire arrangeres 28.–29. august og åpner for påmelding 20. mars.