Politikere og næringsliv fra hele verden samlet seg i helga i Bonn i Tyskland.
Som representanter for stater, organisasjoner eller næringsliv, var vi enige om én ting: Skog er en viktig del av klimaløsningen.
Avskoging skaper klimaendringer. Klimaendringer gjør at verdens matforsyning stadig blir mer usikker. Vi får mer flom og tørke. Endringene i temperaturen på jorden minsker mulighet for å dekke grunnleggende behov som vann, husly og mat.
Noe av det viktigste vi kan gjøre for å bremse avskogingen, er å produsere mat på en måte som ikke fører til at skogene forsvinner. I dag er det svært utbredt i skogland å hugge skog for å produsere mat. Produksjon av palmeolje har alene ført til avskoging av nesten åtte millioner hektar skog i Indonesia og Malaysia.
Da jeg var i Indonesia i fjor, så jeg avskogingen med egne øyne. På flyturen inn over Borneo fra hovedstaden Jakarta var det palmeoljeplantasjer så langt øyet kunne se. Det var sterkt å være vitne til en så dramatisk avskoging.
Men det siste halvannet året har det skjedd noe stort. En rekke næringslivskjemper i Asia har bestemt seg for at de vil være med på å bevare regnskog framfor å hugge den. Selskaper som kontrollerer så mye som 90 prosent av verdens handel med palmeolje, ønsker ikke lenger å være med på avskoging.
Det er et sterkt signal. Det at det nettopp er «verstingene», altså palmeoljeindustrien, som har gått i bresjen for en grønn omstilling viser at forandring er mulig, til tross for at mye arbeid gjenstår.
Gjennom klima- og skogsatsingen arbeider Norge blant annet for at vi skal få med resten av privat sektor på den samme grønne omstillingen. Vi gir opptil tre milliarder kroner årlig til land som kan vise at de reduserer avskogingen. Norge er landet som har bevilget mest penger til regnskog, og vi får stor anerkjennelse for dette internasjonalt.
Vi har samtidig et sterkt ønske om at flere land blir med. Heldigvis løftes nå skog som klimatiltak stadig opp på den politiske agendaen i både i-land og u-land. Et viktig gjennomslag skjedde under klimatoppmøtet i New York i fjor. Der ble regjeringssjefer, ledere for noen av verdens største innkjøps- og palmeoljeselskaper, urfolksrepresentanter og NGO-er enige om den såkalte New York-erklæringen: Å halvere avskoging av tropisk naturskog innen 2020 og stanse den innen 2030.
Også flere norske selskaper har sluttet seg til denne erklæringen og sier at de vil bidra til å redde regnskogen. Dette står det stor respekt av.
Skal vi innfri New York-erklæringen, må næringsliv, myndigheter i nord og sør, og sivilsamfunn jobbe sammen. Myndighetenei skoglandene må lage – og ikke minst håndheve – lover og reguleringer som legger til rette for at næringslivet kan ha en avskogingsfri produksjon. Rike land må belønne dem når de lykkes.
Næringslivet må gjøre alvor av sine løfter om å ha bærekraftige forsyningsskjeder, fra bonden til forbrukeren. Vi må samtidig oppmuntre finanssektoren til å investere i de selskapene som driver bærekraftig, og på den måten bidra til å gjøre dette til lønnsom butikk.
Sivilsamfunnet må fortsette å gå både næringsliv og myndigheter etter i sømmene. De må fortsette jobben med å rapportere om situasjonen for regnskogen i ulike land og regioner, deriblant om menneskerettigheter overholdes.
Det er en sammensatt situasjon vi står overfor. På den ene siden kan vi ikke fortsette å produsere mat på en måte som avskoger verdens gjenværende regnskoger. På den andre siden trenger verden mange av de produktene som produseres for å dekke en kommende befolkningsboom. FNs matvareorganisasjon beregner at verdens landbruksproduksjon må økes med minst 70 prosent innen 2050.
Brasil har vist at det ene ikke utelukker det andre. Landet har de siste årene både hatt økning i matvareproduksjonen og samtidig redusert avskogingen i Amazonas kraftig, nærmere bestemt med over 70 prosent de siste årene. Dette utgjør et av de største enkeltstående klimatiltakene verden har sett.
Dette er noen av de viktigste budskapene jeg tok med meg inn i diskusjonene vi hadde i Bonn. At vi kan lykkes med å håndtere både klimaendringene og presset etter økt matproduksjon hvis vi tar de riktige valgene. Og et av dem er å stanse avskoging.