I Stavanger var det ingeniørene, i Oslo, Bergen og Trondheim politifolkene, dommerne og offiserene, og i Tolga storbøndene, i Beitstad frontkjemperne, i Vadsø «alle». Hvorfor?
20. april 1939 fyller Adolf Hitler 50 år. Norge er representert med en rekke celebriteter fra næringsliv, forsvar og politikk. Føreren av det norske nazipartiet, Nasjonal Samling, prestesønnen Vidkun Abraham Lauritz Jonssønn Quisling, er imidlertid ikke invitert, og følgelig ikke tilstede under Hitlers storslagne femtiårskalas. Hvordan kunne 55000 norske menn og kvinner gi sin tilslutning til et parti styrt av en mann som ikke engang ble funnet verdig til å bli invitert til den europeiske nasjonalsosialismens store bursdagsfest?
Nasjonal Samling blir stiftet 17. mai 1933. Stiftelsesdatoen er ikke tilfeldig valgt. Quisling ønsker å trekke linjene tilbake til 1814, og konstitueringen av den norske Grunnloven. Det er derved dekning for å si at Quisling så seg selv plantet i det norske grunnfjellet av selvstendighetsvilje og frihetstrang. Opprinnelig knyttet da heller ikke Nasjonal Samling seg opp mot det tyske NSDAP. De nordiske førerne, Clausen og Quisling, gikk tidlig ut for å markere en selvstendig linje vis av vis Berlin (Dahl 1999: 104). Men etter hvert ble Quisling og NS sugd inn i raseretorikken til Goebbels. Var det da antisemittismen som lå under for at folk meldte seg inn i NS?
Etter den kommunistiske revolusjonen i 1917 og storstreiken her til lands i 1921, brøt kommunistfrykten ut for fullt hos borgerskapet og blant offiserer. Generalstabens Etterretningskontor og politisk avdeling, senere E-tjenesten og POT, var særlig oppmerksom på den jødiske immigrantbefolkningene her til lands – de fleste fra Russland og de baltiske stater – som de så på som mulige bolsjevikiske agenter. Centralpasskontoret satte derfor skranker for jødiske barn på flukt fra nazismen i Europa. Det tjener Trygve Lie til liten ære at han godtok dette. I 1942 gjeninnførte Quisling den skammelige jødeparagrafen. Quisling kom selv fra Generalstaben.
Så hva da med offiserene? Historiker Lars Borgersrud har dokumentert at hver femte offiser var medlem av Nasjonal Samling, også offiserer tett på kong Haakon VII. «(…) Hele ni av Generalstabens folk var NS-medlemmer (…)» (Dagbladet 23. mars 1998). Quisling selv kom også fra Generalstaben. Det oppsiktsvekkende store antallet NS-medlemmer blant norske offiserer skyldtes ikke så mye antisemittisme som opportunisme og historiske årsaker.
De historiske årsaker var dels sosialistenes brukne-gevær-politikk, dels at offiserer var rekruttert fra embetsmannsstaten og borgerskap med knytninger til Samfundshjelpen og Fedrelandslaget, der holdninger til parlamentarismen hadde et svakt fundament. Noen tilhørte den «ekstremnasjonalistiske fløy i 1905, som så avtalen med Sverige og nedleggelsen av grensefestningene som et forræderi» (Borgersrud 1999: 37).
I politiet, som også hadde høy oppslutning i NS, var det kan hende nok et mer antisemittisk grunnlag. «(…) Politietatens oppslutning om NS har stjålet nesten all oppmerksomhet, mens ordens- og kriminalpolitiets rolle under unntakstilstanden i Oslo og Trondheim og den norske jødeaksjonen er lite utforsket(…)» (Kott, Rougthvedt og Emberland i BT 12. mai 2009). Det som er godt kjent er at politiinspektør Knut Røed var koordinator for de storstilte arrestasjonene som norske politifolk deltok i i november 1942. Statspolitiet var som forskerne fra HL-senteret påpeker de facto et underbruk av SIPO og Gestapo i de for jødene kritiske novemberdager i 1942.
Da Sovjetunionens angrep på Finland 30. november 1939, ble det en motivasjonsfakttor for mange unge, norske menn å melde seg inn NS og til fronttjenste. Vadsø hadde «rekordoppslutning». Den nye, finske regjeringen med Otto Ville Wilhelm Kuusinen inntok regjeringskontorene i Terijoki. I dagene som fulgte gikk et nidingsnavn gjennom verdenspressen, «med fonetisk og faktisk likhet» med quislingmetaforen (Hartmann, Sverre 1958: 10). Mange nordmenn (ca 5000), flere fra Innherred, særlig Beitstad, meldte seg nå til kamp som frontkjempere. Flere av disse ble en del av Waffen SS, i strid med hva de tyske nazistene hadde lovet dem om at de skulle inngå i en selvstendig norsk hær, Den norske legion.
Det er imidlertid en norsk myte, og bare en myte, at norske bønder var spesielt NS-vennlige. Ifølge den bindsterke Landbrukets historie, skrevet av våre fremste historikere og arkeologer, bare en-1-prosent av bøndene som sluttet opp om NS. Høsten 1940 bidrog Sunndalsbonden Nils Trædal sterkt til å hindre at Norges Bondelag ble en underavdeling av NS. Nils Trædal, var sammen med Mowinckel og Nygaardsvold, en av arkitektene bak «kriseforliket» med Arbeiderpartiet 1935.
Kriseforliket var nok det viktigste bidrag til å demme opp for ytterligere rekruttering til Nasjonal Samling. NS mislyktes totalt med å adressere politikken til folket ved Stortingsvalget i 1936. Her tok hommelvikingen Nygaardsvold innersvingen på Quisling. Ap var med kriseforliket ikke lenger et klasseparti, men et parti som adresserte sin politikk til hele folket. Etter det var NS redusert til en sekt. Tilbake var altså de knallharde idealistene, antimodernistene, englandshaterne, antisemittene, samt folk som så en leilighet til å skaffe seg fremgang og nye stillinger.