NTNU, den videregående skolen og havbruksnæringa har noe å lære bort. Vi har snakket sammen og jobbet sammen på helt nye måter. På den måten har vi alle blitt klokere.
NTNU Brohode Frøya er et trekantsamarbeid mellom NTNU, Frøya videregående skole og havbruksnæringa. Prosjektet har nå laget ei håndbok i kunnskapssamarbeid for å inspirere andre til å samarbeide på nye måter. Vi har vært så heldige henholdsvis å få føre denne håndboka i penna og bidra til å finansiere et slikt fellesprosjekt. Hvordan få ulike miljø til å samarbeide om utvikling av ny kunnskap? Hvordan få ulike miljø til å snakke sammen, bruke tid på hverandre og bli nysgjerrige på hverandre? Og hva har samfunnet å vinne på det?
Havbruksnæringa er en bærebjelke i næringslivet i Midt-Norge. NTNU er landsdelens viktigste institusjon innen forskning og utdanning. Frøya videregående skole er en blå skole og tilbyr flere utdanningsretninger innen marine fag. I tillegg er de andre programområdene både på Frøya og Hitra vgs knyttet opp mot det marine mulighetsrommet. Målet for NTNU Brohode Frøya er å mobilisere for høyere utdanning og forskning, styrke rekrutteringen til marin sektor og få en mer relevant utdanning både på NTNU og på den videregående skolen på dette området.
Dette har skjedd: Elevtallet ved Frøya videregående skole har økt betydelig. Skolen har blitt blå. Det betyr ei marin tilnærming i alle fag. I 2007 var det én elev som søkte på akvakultur. I dag er det flere søkere enn det er skoleplasser. Et blått kompetansesenter er under bygging i øykommunen. Også Hitra videregående skole er blitt en del av kunnskapssamarbeidet.
Siden NTNU Brohode Frøya ble etablert våren 2012, har mer enn 130 studenter deltatt. Mer enn 30 har valgt fordypings- eller masteroppgaver relevant for sjømatnæringa. Cirka 60 studenter har jobbet tverrfaglig med havbruksutfordringer i Eksperter i team. Flere titalls studenter har hatt sommerjobb i næringa. Flere studenter har fulgt opp med engasjement i andre arenaer som Boot Camp, tenketanken Aquavitalis, på internasjonale seminar og konferanser.
Forskere, studentveiledere og forelesere ved NTNU har fått økt interesse for havbruk. Forelesere innen Miljøkunnskap og Elektronikk har tatt med sine studenter til øyregionen. Det har resultert i flere studentprosjekt. Det er nå etablert en marin klynge i Eksperter i team, hvor ca. 80 studenter fra teknologi-, natur- og samfunnsvitenskap går inn i kreative prosesser sammen, etter diskusjoner med næringsaktører.
Ennå er det plass til flere universitet, høyskoler, videregående skoler og bedrifter på laget.
Hvordan har dette vært mulig? Det handler om folk. Det handler om klare ønsker om å løfte sammen mot et felles mål: mer kunnskap gjennom bedre samarbeid. Ildsjeler har drevet dette arbeidet. Gode nettverk har gjort det mulig.
Mot har vært viktig. Mot til å tenke nytt og til å satse tid og ressurser på et slikt prosjekt.
Åpne prosesser og nye måter å møtes på, skaper resultat. Vi kaller det energiske møteplasser. Speed-date mellom studenter og bedriftsledere. Forskere og forelesere som tar turen ut i bedriftene. Elever som blir mer stolt over egen utdanning og de mulighetene som det marine eventyret representerer. Universitetsledere, skoleledere og næringslivsledere som framsnakker kunnskap og havbruk.
Hvorfor lager vi ei håndbok? Vi tror at flere kan gjøre som NTNU Brohode Frøya. Det er sikkert behov for forsterket kunnskapssamarbeid i flere sektorer enn havbrukssektoren. Eller det kan være behov for samarbeid om kunnskap i havbruket i andre deler av landet. Da må de kjenne til muligheten og arbeidsmåten. Derfor gir det mening å dele erfaring og metode med andre.
Studenter, veiledere og forskere ved NTNU har vært involvert. Det har også elever og lærere ved den videregående skolen. Den videregående skolen er ikke bare en utdanningsinstitusjon, men også en samfunnsaktør. Den har stor troverdighet i lokalsamfunnet og er derfor en viktig døråpner for å få næringslivet med på laget.
Det samme er et virkemiddelapparat som støtter et slikt initiativ.
Et slikt kunnskapssamarbeid handler om to ting for næringslivet; tankesett og tilgjengelighet. Slik oppsummerer regionleder Bjørn Ivan Espnes i SalMar NTNU Brohode Frøya. Det handler om økt fokus på kunnskap og økt kjennskap til hvordan en kan få tak i kunnskapen som trengs. Det handler om nettverk og kontaktpersoner.
Når havbruksbedrifter nå skal finne en konklusjon på noe, går vi ikke bare til røktere, vi går og undersøker om det har blitt kjørt noen prosjekt. Hovedoppgaver fra NTNU er blitt mye mer tilgjengelig, forklarer Espnes i håndboka.
Folk med mot og stor arbeidskapasitet, har gjort dette mulig. Mange ildsjeler har vært i sving også i kommuner og fylkeskommune. Sammen med et virkemiddelapparat som støtter prosjektet, er ildsjelene sannsynligvis prosjektets største suksess-kriterium.
Når NHO Trøndelag har årskonferanse 27.april skal håndboka om kunnskapssamarbeid mellom universitet, vgs, næringsliv og virkemiddelapparat presenteres. Kanskje det kan inspirere smelteverksindustrien, energibransjen eller turistnæringa til å gjøre noe tilsvarende? Gjennom å dele erfaringer fra denne måten å jobbe på, kan flere gjøre som NTNU Brohode Frøya. Da må de kjenne til muligheten og arbeidsmåten.
kjersti@raus-norge.no
sigurd.bjorgo@stfk.no