Det fins mange gode grunner for at unge bør få reise gratis med kollektivtransport. Derfor kan en spørre seg hvorfor en slik ordning ikke eksisterer i dag.
Media har gjort oss nordmenn godt kjent med noen av utfordringene som vil komme til å møte samfunnet i framtiden. Verden trues av klimaendringer og miljøproblem, og stadig flere mennesker krever stadig høyere bruk av ressurser. Vi er med andre ord innforståtte med forvalteransvaret som hviler på skuldrene våre. I begrepet «bærekraftig utvikling» ligger det at vi er nødt til å omstille oss til en livsstil som ikke går ut over naturen og mulighetene for kommende generasjoner. Skal vi oppnå dette, må det gjøres politiske endringer både i form av pengebruk, lovverk og ordninger i velferdsstaten.
«Det grønne skiftet» innebærer blant annet at kollektivtransport må erstatte privatbilisme. Færre bensin- og dieselbiler på veiene betyr bedre miljø. Lokalt vil mindre bruk av private framkomstmiddel gi mindre luftforurensing og støy, samt slitasje på samferdselsnettet. Dette vil merkes i tettsteder generelt og storbyer spesielt. Globalt er mer kollektivtrafikk et viktig steg mot et mer klimanøytralt verdenssamfunn.
I omleggingsfasen til miljøvennlig transport ser vi betydningen av at ungdom opparbeider seg gode vaner og holdninger som å foretrekke buss, tog og trikk. Er man vant med å bruke kollektivtilbudet, blir terskelen for å velge private framkomstmidler høyere. Dersom man også får ungdom til å utsette kjøp av privatbil, kommer det materielle forbruket i forbindelse med bilproduksjon til å gå ned. For å framskynde endringen som samfunnet før eller senere er nødt for å omstille seg til, bør det bli mer attraktiv å velge miljøvennlig. Gratis billett vil med andre ord oppmuntre ungdom til å velge transportmåten som er mest framtidsrettet.
At flere mennesker tar bussen i stedet for bilen har flere samfunnsøkonomiske fordeler ut over det som alt er nevnt. Bedre trafikkavvikling gir innsparing av både tid og kostnader. Dersom andelen som reiser kollektivt øker, vil man kanskje kunne skrinlegge virkemidler som køprising og detaljerte modeller for logistikk. Arealmessig vil økt kollektivbruk redusere behovet for parkeringsplasser i byene.
Å innføre gratis ungdomsbillett innenfor kollektivtilbudet vil også kunne utviske sosiale forskjeller tilknyttet utdanning og bosted. Ved å avvikle utgifter som skole- og studentungdom har til transport, får denne befolkningsgruppen som helhet bedre privatøkonomi. Dette kommer særlig til å merkes for borteboerne i videregående opplæring og studentene med dårligst råd. For dem som bor i utkantstrøk eller mindre sentrale deler av byområdene, kan lettere tilgang til transport gjøre det enklere å delta på aktiviteter utenfor nabolaget.
Det bør også nevnes at ulykkesstatistikken trolig vil se annerledes ut dersom unge velger buss foran bil eller moped. Mange talspersoner for trafikksikkerhet har uttrykt målet om å få ned tallet over skadde og omkomne på norske veier. Særlig gjelder dette for risikogruppen med helt ferskt sertifikat, som utgjør den såkalte «trollveggen» i statistikken.
Mange av selskapene innen transport og reiseliv har i dag egne betalingsordninger for ungdom. De tilbyr enkeltbilletter og måneds- og årskort med en viss prisreduksjon. Ofte er det slik at det blir billigere dess lengre periode man kjøper for. Unge som investerer i slike løsninger, vil på sikt gjøre innsparinger, mens de som lever fra hånd til munn, taper penger. Hvis det offentlige subsidierer hele ungdomsbilletten, kan skillet bli mindre mellom de som disponerer studielånet fornuftig og de som ikke gjør det.
Gjennomføring av en slik satsing krever selvfølgelig ressurser. For å la ungdom bruke buss og tog fritt må transportselskapene få en økonomisk kompensasjon fra staten slik at ikke konkurranseevnen deres svekkes. En slik ordning i statlig regi kan bli møtt positivt av næringen selv. Over år kan økt bruk blant studentene stimulere bruken blant andre aldersgrupper. Unge som mottar gratis billett vil trolig også bli mer trofaste passasjerer i voksen alder. I tillegg kan tilbudet bli forbedret mange plasser, i stedet for en utvikling mot nedlegging av ruter.
Resonnementet viser at gratis ungdomsbillett kan være en løsning på flere utfordringer i samfunnet. Politikerne oppfordres derfor til å vurdere forslaget!