Norge har ikke noe mål om å redusere antall brukte kilowattimer. Vindkraft og vannkraft er billigere enn atom-, kull- og gasskraft.
Hvis huset ditt brenner, kan ikke brannfolk krangle om de skal slukke med vann, pulver, vanntåke eller halon. Alle slukkemidler trengs. Det samme gjelder for klimaet.
Skal verden lykkes med overgangen til fremtidens bærekraftige energisystem, trenger vi alle virkemidlene og teknologiene. Også vindkraft.
I sin lørdagskommentar 06.06. er Stein Arne Sæther mest opptatt av hva vi ikke må gjøre. Gode grunner for vindkraft, både landbasert og offshore, er imidlertid ingen mangelvare. Her skal vi nøye oss med seks av dem:
1. Vindkraft er ingen klimabløff Bløffen som Sæther sikter til, går utelukkende på EUs kvotesystem. Den har ingenting med vindkraft eller andre nye fornybare kilder å gjøre.
Et kvotesystem for utslipp vil gi varige utslippskutt bare hvis færre kvoter blir tilgjengelig. Men EUs kvotesystem har flere kvoter enn det industrien har behov for. Dette gjør at bedriftene ikke trenger å kutte sine utslipp. Økt tilførsel av fornybar kraft vil imidlertid gi EU en god grunn til å redusere antallet kvoter, noe som i neste omgang vil gi reelle utslippskutt.
Vindkraft gir ingen utslipp av klimagasser. En moderne vindmølle bruker bare få måneder på å produsere like mye energi som ble brukt til å lage den. Mer ren fornybar energi bidrar til reduserte klimautslipp, enten den kommer fra vind, vann eller sol.
Det som ER en klimabløff, er påstanden om at vi må ta i bruk de mest kostnadseffektive tiltakene først. Hvis huset brenner, kan vi ikke diskutere om vi skal starte med vannslukking, pulver, vanntåke eller halon. Vi trenger alle slukkemidlene.
2: Europa trenger mer fornybar energi, og Norge kan bruke fornybar energi til industriutvikling, transport og en gjennomelektrifisering av samfunnet.
I Trøndelag vil ny vindkraft bidra til en mer robust forsyningssituasjon. Det finnes ikke noe slikt som "for mye strøm". Tvert imot er det strålende om vi kan fortsette med en kraftkrevende industri som utnytter fortrinnet det gir å bruke ren kraft.
Vindressursene er en styrke for Norge med tanke på fremtidens globale arbeidsfordeling. Det er ikke uten grunn at selskaper etablerer seg på steder der de kan produsere miljøvennlig. Skal det europeiske kraftsystemet bli bærekraftig, må Europa bygge ut mer fornybar kraft som kan fortrenge kullkraft og annen energiproduksjon som gir klimautslipp. Med dette som bakgrunn, har Norge forpliktet seg til å bygge ut 26.4 TWh fornybar kraft sammen med Sverige gjennom et felles sertifikatmarked. Landet vårt har også forpliktet seg til å gjennomføre fornybardirektivet fra EU. Slike avtaler må man forholde seg til.
3: Akseptable naturinngrep og miljøvennlig design. All fremstilling av energi har en eller annen form for negativ konsekvens, det være seg naturinngrep, utslipp av klimagasser eller radioaktivt avfall. Flere internasjonale studier viser at vindkraft er blant teknologiene med minst negative konsekvenser, eksempelvis langt mindre enn de er for kullkraft, og på nivå med vannkraft.
Det gjelder å finne gode områder for vindkraftverk, der naturinngrepene kan holdes på et minimum. Dette er et argument for offshore vindkraft, som vi forsker på i SINTEF og i det nasjonale forskningssenteret NOWITECH.
4. Vindkraft er lønnsomt.I fjor ble det installert 50 GW ny vindkraft i verden, et resultat av investeringer på omlag 500 milliarder norske kroner. Kostnadene for vindkraft har, i motsetning til påstander i fremtredende aviser, ikke økt, men falt kraftig de siste årene.
Vindkraft og vannkraft er de billigste kildene til ny kraft.. Bedriftsøkonomisk lønnsomhet er den enkelte utbygger godt i stand til å vurdere selv. Formålet med støtteordninger som grønne sertifikat, er nettopp å gjøre samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter bedriftsøkonomisk lønnsomme.
Vindkraft er dog ikke lønnsomt overalt og til enhver tid. Det handler om å finne de gode prosjektene. Det er vanskelig å tenke seg at noe som bidrar til redusert global oppvarming, og de enorme kostandene med klimaendringer, ikke skulle være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
5.Utbygging og drift av vindkraft i Norge skaper arbeidsplasser lokalt. I tillegg har Norge flere internasjonalt ledende miljøer som gjennom forskning og utvikling har store muligheter for verdiskaping. Vi kan bidra til utbygging og leveranse av teknologi langt utenfor Trøndelag og Norges grenser.
6. God effektivitet. Moderne vindkraftverk er effektive, og produksjonen passer ypperlig sammen med vannkraft. Det blåser mest om vinteren når kraftbehovet er størst, og mindre om sommeren når vi har rikelig tilgang på vannkraft. Det er vind- og vannkraft de norske kraftselskapene ønsker å bygge ut. At Statkraft har konkludert med at den planlagte utbyggingen i Midt-Norge i øyeblikket ikke gir tilstrekkelig bedriftsøkonomisk lønnsomhet, betyr ikke annet enn nettopp dét.
Vindkraft er stadig en god ide. Norge og verden har bruk for mer fornybar kraft, og utbygging av vindkraftverk er et effektivt og godt tiltak som trengs i arbeidet med å sikre overgangen til fremtidens bærekraftige energisystem. Stein Arne Sæther vil ha det til at det er utbyggingen og ringvirkningene av denne som vil være den viktigste effekten av en vindkraftsatsing i stor skala. Der tar han feil.
Les Stein Arne Sæthers kommentar: "Seks grunner til at vindkraft er en dårlig idé" (Pluss)