Hent jordmora nå!

Det er i dag lange ventelister for å komme til konsultasjon hos jordmor i kommunen. Noen gravide møter ikke jordmor før i svangerskapsuke 24, andre møter sin første jordmor når de ligger i fødesengen på sykehuset.

Det er per i dag ikke nok jordmorstillinger i kommunene til at de gravide gis et reelt valg. I statsbudsjettet for 2015 var det bevilget 200 millioner kroner ekstra til helsestasjon – og skolehelsetjenesten. I Trondheim kommune ble dessverre ingen av disse midlene brukt til å opprette flere jordmorstillinger. Dette til tross for at bevilgningene til jordmortjenesten i Trondheim har stått urørt siden 2008. Hvorfor prioriteres ikke jordmødrene, spør hovedtillitsvalgt for Den Norske Jordmorforening i et brev til politikerne høsten 2014. Hun har fortsatt ikke mottatt noe svar.

Helsetilsynet gjennomførte i 2011 tilsyn med barselomsorgen i Norge. De avdekket et betydelig gap i tidsrommet fra mor og barn ble utskrevet fra sykehuset og frem til helsesøster på helsestasjonen overtok ansvaret. De konkluderte med at kort liggetid på barsel, uten at det er etablert oppfølging hjemme, er en fare for pasientsikkerheten.

Helsedirektoratet fulgte dette opp og kom med nye retningslinjer for barselomsorgen i 2014.

De nye retningslinjene for barselomsorgen anbefaler at jordmor skal besøke barselkvinnen 1–2 døgn etter hjemreise. I Malvik og Melhus resulterte dette i at kommunen valgte å øke jordmorstillingene, og der drar nå jordmor fra helsestasjonen på hjemmebesøk etter fødselen. I Rissa drar jordmor som har fulgt opp i svangerskapet på hjemmebesøk, sammen med helsesøster som skal overta oppfølgingen. Det samme er dessverre ikke tilfelle i Trondheim kommune. For at det skal være mulig for kommunehelsetjenesten å følge opp anbefalingene i disse retningslinjene, krever det en styrking av jordmortjenesten umiddelbart!

Liggetiden på barselavdelingene blir stadig kortere. Når det skal spares i føde-barselavdelingene på sykehuset, er det barselomsorgen det skjæres ned på. Helsedirektoratet har i 2014 lagt frem at andelen mødre som ammer har gått betydelig ned fra 2006 til 2013. Vi i Den Norske Jordmorforening er ikke det minste forundret. To dager etter fødselen har ikke melkeproduksjonen kommet i gang ennå, kvinnene blir utrygge og det fører til økt bruk av morsmelkerstatning.

Familien trenger hjemmebesøk av en kjent jordmor, gjerne den samme som kvinnen gikk til i svangerskapet. Kvinnen trenger ro og trygghet. Jordmor kan gi veiledning i amming, fødselssamtale, kontroll av rifter og blødning, vurdere psykisk helse, tilknytning til babyen, prevensjonsveiledning og barnestell m.m. Alt dette i samråd og samarbeid med helsesøster, som er det helsepersonell som tar over etter jordmor i kommunen.

Den første uken etter en fødsel er spesielt sårbar. Jordmor har kompetanse til å styrke kvinnen og avdekke problemer videre hos mor eller barn, samt iverksette eventuelle tiltak. Ifølge de nye retningslinjene anbefales det at helsesøster tar over etter 7 til 10 dager. Frem til da, er den nybakte moren og barnet jordmor sitt ansvar.

Noen kan hevde at det virker meningsløst å bruke penger på friske kvinner som føder friske barn, men overgangen fra kvinne til mor er en av de største overganger i et kvinneliv. Den nærheten og støtten som mange kvinner har behov for i denne sårbare livsfasen må ikke undervurderes. Antall kvinner som sliter med fødselsdepresjon har økt de siste 10 årene, forskning viser bl.a. at det å lykkes med ammingen har mye å si for om kvinnen føler seg vellykket som mor.

I 2013 hadde jordmortjenesten i Trondheim i overkant av 7000 konsultasjoner, noe som medførte at en jordmor i full stilling hadde mellom 700–800 konsultasjoner. Slik ressurssituasjonen er i dag, klarer ikke jordmødrene i Trondheim kommune å utføre de pålagte oppgaver på en faglig forsvarlig og tilfredsstillende måte.

Den Norske Jordmorforening mener at det nå må øremerkes midler til jordmortjenesten generelt, og at det er på tide å øke bevilgningene til jordmortjenesten i Trondheim kommune spesielt!