Russelua er lagt på hylla for denne gang, noen foreldre puster lettet ut. Det gikk bra for min lille jente.
Dessverre er det slik at faren er ikke over. De lyse sommernettene kan bli til mørke skygger. Juni og juli er dystre måneder på voldtektsstatistikken.
Vi har kunnskap om voldtekt. Vi vet at 1 av 10 kvinner i Norge opplever voldtekt i løpet av livet sitt og at 50 prosent av voldtektene skjer før hun fyller 18 år. Vi vet at det oftest skjer natt til søndag, og at det oftest skjer i tidsrommet mellom
kl. 01.00 og kl. 05.00. Vi vet at 50 prosent av de jentene som utsettes for såkalte nachspiel-voldtekter er mellom 17 og 25 år. I over halvparten av tilfellene kjenner jentene overgriperen.
De som blir utsatt for voldtekt på fest, eller på den første sommerferien alene med venninner, er helt vanlige jenter som tror de er i trygge omgivelser. De er sammen med venner og kjente. Manglende erfaring med alkohol kan gjøre at jentene setter seg i en sårbar situasjon. Prøver som er tatt av berusede kvinner ved et voldtektsmottak, viser at de i snitt hadde en promille på hele 1,9 da voldtekten skjedde. Prøvetakingen var en del av doktorgradsarbeid til Cecilie Hagmann som har analysert blod- og urinprøver til kvinner som oppsøkte voldtektsmottaket ved St. Olavs Hospital i Trondheim mellom 2003 og 2010. Promille på 1,9 er nok til å sette en ung jente ute av spill. Når jenta kommer til seg selv trenger hun ikke huske noe av det som har skjedd. Manglende erfaring med alkohol gjør at unge jenter ikke kjenner effekten av alkoholen.
Jenter som opplever seksuelle overgrep i sterk alkoholrus føler skyld og skam, og de tør ofte ikke å anmelde forholdet til politiet. Den samme skammen gjør at de fleste heller ikke oppsøker hjelp slik at de kan få medisinsk behandling eller annen oppfølging i helsevesenet. Fortsatt er det dessverre «best» å bli voldtatt av en tilfeldig fremmed mann som hopper frem bak fra en busk mens du er på vei hjem fra jobb. Fortsatt eksisterer holdninger om «ekte» voldtekt og «uekte» voldtekt. En ting må være klarte for oss: Alle voldtekter er like ekte.
Skammen beskytter virkeligheten. Kun 11 prosent at de som har vært utsatt for voldtekt oppsøker helsevesenet for å få hjelp. Kun 10 prosent anmelder forholdet til politiet. Skaden er der like fullt, i form av selvmordstanker, selvskading, forakt for egen kropp og depresjoner. Psykisk lidelser forsvinner ikke i mørketallene.
Mer politi i gatene kreves når sommerens første overfallsvoldtekt slår imot oss i media. Dette forhindrer dessverre ikke voldtektene som skjer mellom venner, bekjente og slektninger. Selvforsvarskurs for jenter har dessverre også liten effekt. Skal jentene våre være trygge i sitt miljø må det satses på forebygging og holdningsendring, og det handler først om å bryte tausheten, slik Sanitetskvinnene har jobbet for i mange år. Å tie tjener kun overgripers sak.
Det handler om å lære unge, både jenter og gutter om grensesetting. Skolen representerer en viktig læringsarena, konfirmantundervisning, ungdomsklubber eller frivillige organisasjoner er også gode arenaer for å gi de unge verktøy som gjør at de bedre kan forstå hvor grensene går. Misforståtte forventninger og usikkerhet i et ungt sinn kan skape sårbare situasjoner. Normer svekkes. Voksnes må bidra til å sette normene, og det må gjøres sammen med de unge.
Vi må våge å snakke om hvilken sårbarhetsfaktor det ligger i høy promille. Vi må snakke om hvor viktig det er å passe på hverandre på fest. Det å ikke la en beruset venninne forsvinne alene inn på et rom på fest. Det å alltid gå sammen to og to på do. Og kanskje viktigst; aldri å la én venninne bli igjen alene. Alltid flere jenter sammen! Det er den samme huskeregelen som gjaldt da vi selv var unge. Vi er hverandres nødvendighet.
Det påhviler oss alle et ansvar, uten å klistre fordomsfulle merkelapper på jentene.