Midtbyens fremtid er et spørsmål om vi skal beholde gamlebyen vår eller ikke.

Cicignons plass: Plass mellom Krambugata og Søndre gate som er oppkalt 1935 etter generalmajor Johan Caspar de Cicignon (1635-96) i forbindelse med 300-årsdagen for hans fødsel. Foto: Foto: VEGARD EGGEN, Adresseavisen

Trenger vi en ny Midtbyplan til tross for at den nettopp er rullert gjennom ny veileder? I så fall trenger vi en plan som tar Midtbyen på alvor som gamleby.

Det har kommet utsagn som at det er langt mellom de arkitektoniske perlene i Midtbyen. Dette er ikke er riktig og det avslører en grunn- leggende mangel på innsikt i hva en gamleby er. En gamleby består ikke av arkitektoniske perler på rekke og rad – like lite som et samfunn består bare av enere. En gamleby består av hele spekteret av uttrykk - representanter for mange epoker og samfunnslag side om side. Det er slikt vi valfarter for å oppleve i gamlebyene i Siena, i Riga, i København, i Roma og Bergen.

Det har vært påstått at Midtbyen vernes i hjel. Det er heller ikke riktig. Derimot kan det påstås at Midtbyen kompromisses i hjel - om man skal bruke så sterke ord. Vi er ikke redde for at Midtbyen dør. Den har levd i tusen år, og vil leve videre så lenge det bor folk i Trondheim. Det er ikke liv eller død dette dreier seg om, men om vi skal beholde gamlebyen vår eller ikke. Det ensidige fokuset på Midtbyen som handelssenter er utdatert, gamlebyens fremtid ligger i å dyrke kvalitet, kultur og gode opplevelser. Det er naturlig at markedsandelen går ned når byen vokser, og det er av begrenset interesse hvor stor del av handelen som foregår i de forskjellige bydels-sentrene.

Skal vi nå rive kvartal for kvartal og bygge noe som er flott og moderne i dag – og kanskje i morgen? Noe som kan ta pusten fra samtiden og imponere et øyeblikk i byens lange historie, og så bli umoderne – alt på en gang?

Skal vi kompromisse oss fram og fortette gård etter gård, kvartal etter kvartal – til vi verken har gamle velbevarte gårder i behold eller moderne arkitektur av interesse? Eller skal vi ta solid grep i gamlebyen, bygge opp kompetanse via moderne teknologi og systematisk forskning, og ferdigheter tuftet på tradisjon og kunnskap? Skal vi bruke denne fagkunnskapen til å foredle gamlebyen der alle epoker er med? Skal vi befeste Trondheim både som Kunnskapsby og Historisk By? Går det an å ha to tanker i hodet på en gang?

Vi leser den siste tidens nedsnakking av Midtbyen som tilbakeskuende småbytenkning. Trondheim er i ferd med å bli storby i norsk målestokk. Storbyer kjennetegnes av at de har flere bydeler med sine egne – og særegne – sentra, OG at de steller pent med gamlebyen sin. Småbyer har ett sentrum, og innenfor dette skal all vekst realiseres. Da blir det lett bare kompromisser.

Vi har eller er i ferd med å få mange og svært forskjellige bydeler. La oss dyrke deres egenart! La Lade/ Leangen få utvikle seg til tettbygde områder der det gamle lystgårds- landskapet med sine gårds- anlegg, alleer og siktakser gir karakter og tidsdybde til et fullstendig endret landskap med tett og høy bebyggelse. La Nyhavna bli høy og tett og røff – preget av uttrykket fra havna og okkupasjonstida, med kulturminnene fra krigen som selvsagte og kraftfulle innslag. Og hva med Tiller, Heimdal, Byåsen, Marienborg, Ila, Brattøra, Solsiden, Bakklandet, Tempe og så videre… Hva skal disse stedene være? Hva skal bli med videre her, og hva skal fornyes?

Trondheim har tatt mange gode beslutninger i sitt langsiktige planarbeid, selv om arbeidet med Midtbyen kanskje har vært vel kompromisspreget. Dessverre fattes ofte enkeltvedtak helt på tvers av de overordnede planene. Man kan spørre seg hvorfor? Dette fører til at planene undergraves, rammene blir uforutsigbare, og byen utvikler seg ikke slik det er vedtatt. Dette gjør også at forvaltningen av Midtbyen blir uoversiktlig og uforutsigbar. Det eneste vi sitter igjen med som forutsigbart er at om en eier er uheldig og får en brann i en gård eller to – så får han lov til å bygge dobbelt så høyt – minst. Dette virker ikke stimulerende på vedlikeholdslysten i gamlebyen.

Vi oppfordrer Trondheim til å følge sine egne langsiktige planer i enkeltsaker. Ta gamlebyen på alvor og ta skikkelig grep for å bevare, foredle og vitalisere Midtbyen. Bygg høyt, tett og ekspressivt i andre bydelssentra.

Mye godt vernearbeid gjøres i byen allerede. Kompetanse bygges og ferdigheter utvikles. Vi er mange som deltar i dette arbeidet til daglig. Vi trenger at det tenkes stort, at det gjøres kloke vedtak, og at man har ryggrad til å følge planene – men det må ligge fast at gamlebyen er en del av en slik stor tanke. Alt annet kan ligge der man beslutter det, men det er bare Midtbyen som kan være gamlebyen. Den kan ikke flyttes, og den kan ikke fornyes. Den kan bare fjernes.

Slutt å snakke ned gamlebyen, skrinlegg alle prosjekter som ikke styrker dens egenart, lag gjerne en ny Midtbyplan som tar inn over seg at Midtbyens egenart først og fremst er at dette er Trondheims historiske sentrum. De mest ekspressive tette/ høye prosjektene bør legges slik at de ikke ødelegger opplevelsen verken i eller av gamlebyen - på nært eller fjernt hold.

Kort sagt: Slå ring om gamlebyen!