De fleste er klar over at sjømatnæringen ikke er en subsidiert næring og vet forhåpentligvis at den bidrar til betydelig verdiskaping, ikke minst langs kysten.

Stor vekst: Verdiskapingen i sjømatnæringen vokser mye mer enn gjennomsnittet i Fastlands-Norge, skriver kronikkforfatteren. Her fra et av Salmars oppdrettsanlegg på Frøya. Foto: Rune Petter Ness, Adresseavisen

En fersk analyse fra SINTEF av verdiskaping og ringvirkninger, basert på tall fra SSB, kaster et nytt lys på veksten i næringens bidrag til den norske økonomien. Verdiskapingen i sjømatnæringen vokser mye mer enn gjennomsnittet i fastlands-Norge.

Den langsiktige utviklingen i verdiskaping i den norske økonomien, viser et dramatisk bilde. Det er en sammenlikning over 35 år mellom veksten i verdiskapingen i sjømatnæringen inklusivt ringvirkninger, i fastlandsindustrien, og i total verdiskaping (BNP) i Norge, både med og uten olje og gass.

Mens fastlandsindustrien ligger temmelig flatt over denne perioden, total fastlandsverdiskaping tredobles, og nasjonalt BNP inklusive olje/gass er 3,7 ganger høyere, så blir verdiskapingen fra sjømatnæringen tidoblet!

Næringen øker sitt bidrag til samfunnet dramatisk mer enn gjennomsnittet av fastlandsindustrien.

SINTEF-analysen har videreført en modell som ble introdusert av professor Torger Reve i prosjektet «Et Kunnskapsbasert Norge».

Oppdateringen frem til 2013 viser altså at verdiskapingen i sjømatnæringen bare fortsetter sin sterke vekst i forhold til gjennomsnittlig vekst i BNP.

Denne utviklingen tror jeg er overraskende for de aller fleste, og det viser med all tydelighet potensialet for videre vekst i næringen.

Ser man på de siste ti år har produksjonsverdien i sjømatnæringen mer enn doblet seg, og ble på hele 172 milliarder kroner i 2013.

Sammenliknet med andre næringer er dette betydelig, men ikke minst er det spennende sett opp mot fremtidsscenarier. For noen år siden kom rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050», som analyserte hvilke potensialer som ligger i sjømatnæringen.

Rapporten var bestilt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA). Analysen anslo at produksjonsverdien fra næringen kunne nå 550 milliarder kroner i 2050 «om alt slår til», som det ble sagt fra forskerne. Det har siden vært stilt en del kritiske spørsmål til disse ambisjonene. Jeg mener den siste Sintef-analysen gir en pekepinn på at det ikke er uoppnåelig.

Når det diskuteres hvilke næringer det «bør satses på» i Norge, er verdiskaping per årsverk en veldig viktig indikator. Det sier noe om hvilken sektor som skaper de mest lønnsomme arbeidsplassene.

Gjennomsnittet for Fastlands-Norge er 0,9 millioner i verdiskaping per årsverk. Sammenliknet med dette har havbruksnæringen 3,1 millioner.

Havbruksnæringen har altså 3,5 ganger høyere verdiskaping per årsverk enn gjennomsnittet for fastlands-Norge!

Fiske og fangst, altså flåteleddet, har en verdiskaping på 0,96 mill., og ligger også over gjennomsnittet, noe som kanskje overrasker mange.

Det er velkjent at fiskeindustrien sliter med lav lønnsomhet. Det bekreftes i SINTEF-analysen som dokumenterer en verdiskaping på 0,75 millioner kroner per årsverk.

Men, da er det viktig å vite at det investeres betydelig i forskning og utvikling i denne sektoren. Jeg har stor tro på at dette vil skape innovasjoner som vil øke verdiskapingen i filetindustrien.

Sintef-analysen viser tydelig hvordan ringvirkningene sjømatnæringen skaper stadig blir viktigere, for produksjonsverdien, for verdiskapingen, og for sysselsettingen langs kysten.

Av samlet verdiskaping i sjømatsektoren utgjør ringvirkninger omtrent 40 prosent, og det interessante er hvor stabil veksten er. Gjennom de siste ti år har verdiskapingen fra ringvirkningene av sjømatsektoren vokst med åtte prosent per år. Mens det er variasjoner i kjernenæringen, ikke minst på grunn av prisendringer, øker verdiskaping gjennom ringvirkningene jevnt og trutt uavhengig av de sykliske svingningene i næringen.

Når sysselsettingen i sektoren har økt med 6000 årsverk på ti år, er det fra virksomheter som er tilknyttet næringen denne økningen særlig har skjedd.

Ringvirkningene sjømatnæringen skaper øker i betydning, og nye virksomheter vokser frem langs norskekysten som følge av aktivitetene i næringen.

Selvsagt er ikke alt rosenrødt i vår næring. Som for alle andre næringer er det utfordringer som skal løses på de fleste områder, fra lønnsomhet i filetindustrien til hindre for vekst i havbruksnæringen.

Som en av svært få næringer vokser sjømatsektoren i den norske oljealderen. Fortsatt er den langt mindre, men basert på fornybare ressurser vil næringen være en viktig garantist for eksportinntekter og verdiskaping også etter oljealderen.

Hvor stor næringen kan bli er i stor grad opp til næringen og norske politikere i samspill å bestemme.

For interesserte ligger SINTEF-rapporten lett tilgjengelig på FHF og Sintefs nettsider.