Har du tenkt over at noen blomster ikke hører hjemme i norsk natur? Lar du lupiner vokse i blomsterenga, vil det ikke bli igjen mange av de opprinnelige markblomstene som blåklokke og prestekrage.
I veikantene, og andre steder hvor mange markblomster har sine siste levesteder, har lupinene flere steder tatt helt over. Lupinene endrer jordsmonnet og gjør at markblomstene og mange insekter med dem forsvinner.
Lupiner er et eksempel på en blomst som er innført til Norge og som fortrenger de blomstene som opprinnelige levde der. Det er derfor regjeringen nå setter et forbud mot innførsel, salg og planting av lupiner i Norge.
Lupiner, rynkerose og kanadagullris er tre av til sammen 28 hageplanter som nå forbys, fordi de påfører mye skade i norsk natur. Heldigvis slipper hageeiere å tenke så mye på dette. Det er viktig at dette er enkelt å forholde seg til for den enkelte forbruker, og derfor vil hagesentrene ta ansvar og ikke lenger selge disse plantene.
Det blir ikke et generelt påbud om å fjerne plantene i hager og parker. Men hvis plantene står slik til at de sprer seg videre til verdifull natur, kan det komme krav om å fjerne dem. Frivillige dugnader, som har blitt mer og mer vanlig for å fjerne de mest skadelige plantene, er også et fantastisk tiltak for å hindre at de sprer seg ut i naturen.
Vi må handle for å bevare mangfoldet av arter og natur. Mange tar med seg dyr, planter og andre organismer til nye steder, og bidrar til at fremmede arter etablerer seg. Fremmede arter er nå en av de aller største truslene mot naturmangfoldet. Derfor vedtok regjeringen nylig et helt nytt regelverk om fremmede arter. Det skal bidra til å hindre spredning og bidra til å bevare vårt naturmangfold.
Når en art kommer til et nytt sted, vil den som oftest ikke overleve. Men dersom livsbetingelsene likner dens naturlige miljø, og det ikke er fiender eller sykdommer, vil den kunne få gode livsvilkår. Den blir en invaderende art.
Vi ser at klimaendringene vil forsterke spredningen av fremmede arter. Det er på høy tid å ta problemene med fremmede arter på alvor.
På de langstrakte strendene våre sprer rynkerosen seg raskt og ødelegger leveområdene for de mange rødlistede artene som lever her. At en art er rødlistet betyr at den står i fare å bli utryddet.
I vann og vassdrag truer stadig flere fremmede fiskearter og planter vår egen fisk og kvaliteten på drikkevannet. I en nylig offentliggjort rapport kommer det frem at et utvalg fremmede arter påfører Norge kostnader i milliardklassen.
Regelverket gjelder ikke bare planter. For eksempel rammes også bruk av utenlandske humler til pollinering av blant annet tomatplanter i veksthus. Slik bruk kan utgjøre en trussel for norske humlearter, fordi humlene kan fly ut av lufteluker og etablere seg i naturen.
Norge har til sammen 35 av de omlag 250 humleartene som finnes i verden Vi har et særlig ansvar for å ta vare på humlene som globalt er i massiv tilbakegang.
Hver art av humle er tilpasset et begrenset utvalg av blomster som de pollinerer. Uten de pollinerende insektene vil det bli en formidabel svikt både i jordas matproduksjon og i de naturlige økosystemene hvor blomstrende planter er grunnsteinene.
For å ta vare på humler og bier er det også viktig med god arealplanlegging og å ta vare på naturtyper som kystlynghei, slåttemark og slåttemyr. Disse naturtypene er allerede beskyttet etter naturmangfoldloven. Et variert kulturlandskap er av stor betydning for å ta vare på humlene. Det er heller ikke uten betydning hva vi planter i hagene våre.
Den som innfører for eksempel hageplanter, må etter det nye regelverket undersøke lasten. Importøren har ansvar for å hindre at det kommer med skadelige arter som kan gjemme seg i jord og bladverk.
Vi vet at importen av planter med jord til Norge bidrar til at det kommer inn et stort antall nye arter til landet hvert år. Kanskje har brunskogsneglen en større og skumlere fetter? Og vil harlekinmarihøna utkonkurrere vår kjente og kjære marihøne som gjør en viktig jobb med å holde bladlusa nede i hager og åkrer?
En viktig del av regelverket er også at de som selger fremmede arter som kan skade norsk natur, aktivt må informere sine kunder om det. Slik vil blant annet hageeiere få vite hvilke av plantene som selges i hagesentrene som er trygge å plante ut. Få ønsker å skade naturen, men uten kunnskap er det vanskelig å ta de riktige valgene.