I Adresseavisens spalter og kronikker har vi de siste månedene kunnet lese om en bekymring for at Midtbyen dør og om et voksende engasjement for Midtbyen som et attraktivt sted å være.
I Adresseavisen 16. juli uttaler Høyres Yngve Brox at han ønsker seg en levende midtby, ikke et dødt museum. Flere i Trondheim synes å dele hans syn på museum. En stadig tilbakevendende overskrift i Adresseavisen er at Midtbyen må være mer enn et museum. Synet på museum som noe nedstøvet, statisk og gammeldags synes å være utbredt i kunnskapsbyen Trondheim. Men kan slike utsagn komme fra noen som besøker Trondheims mylder av museer? Vi står kanskje overfor en pedagogisk utfordring?
Verden over har museer de siste tiårene gått gjennom store forandringer. Tilstrømmingen til museer øker. Det har skjedd et skifte i måten museer profilerer seg på som kunnskaps- og formidlingsinstitusjoner. Dagens museer er aktive historiefortellere, kommentatorer og motstemmer i samfunnsdebatten. En internasjonal trend er også «the participatory museum» der besøkende og utøvere inviteres til å delta i dialog med museets samlinger.
På dagens museum kan du, som på Rockheim, mikse plater på digitale turntable og tagge lovlig med laserpeker, eller du kan delta på kunstcamp på Trondheim Kunstmuseum. På Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum har hundrevis av publikummere brukt tid på sommerens klippeverksted, som appellerer like mye til voksne som til barn.
Tusenvis av skoleelever besøker midtbymuseene gjennom hele året og får undervisning og relevante spesialopplegg knyttet til faste og skiftende utstillinger. Rockheim opplever utsolgte arrangementer på sine allsangkafeer for byens ivrige seniorer, og i vår var det venteliste blant publikummere som ville delta på blomsteroppsettingskurset - et samarbeid mellom Nordenfjeldske kunstindustrimuseum og Mestergrønn på Mercursenteret. Dette er ikke arrangementer som fylles opp av tilreisende. Aktivitetene i turistsesongen er bare en liten del av det som skjer på museene. Våre museer samarbeider med festivaler, næringsliv og utdanningsinstitusjoner. Vi presenterer kunst og kultur av høy kvalitet og formidler kunnskap tilpasset ulike brukergrupper. For oss som jobber med kultur i Trondheim, er dødsdommen over Midtbyen og Trondheim som kulturby mildt sagt en overdrivelse. Vi har et aktivt og levende kulturmiljø som kontinuerlig har spennende prosjekter på gang. Rake visningsted for kunst og deres Constant Decay var et enormt spennende prosjekt som også har fungert som et innspill i byutviklingsdebatten.
Dagens museer har for lengst sluttet å tro at det holder å plassere noe på en vegg eller i en monter, og så kommer publikum av seg selv. Skjønt noen faktisk ønsker det også, å kunne vandre i rom hvor kunst og kulturarv presenteres kronologisk eller tematisk og hvor det er tid og mulighet til å undres og få et påfyll av kunnskap og kunstutrykk.
Til opplysning: den internasjonale museumsorganisasjonen ICOMs definisjon av museum: «Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent for publikum; som samler inn, bevarer/ konserverer, forsker i, formidler og stiller ut materielle og immaterielle vitnesbyrd om mennesker og deres omgivelser i studie-, utdannings- og underholdningsøyemed.» Ingen definisjon av museer nevner noe om død. Mon tro om det er et trondheimsfenomen?
Vi aksepterer ikke utsagnet om at Midtbyen ikke må bli et dødt museum. Vi aksepterer ikke at museer omtales som døde institusjoner. Museene er en høyst levende bestanddel i Midtbyen. I løpet av en kort halvtime kan vi slentre fra en gotisk steinkatedral, gjennom 1000 års arkitektur og gateløp og ende ved Brattøras fine lysboks som gir Trondheim en særegenhet og identitet. På vandringen møter vi både museer, et utrolig utvalg butikker og en rekke kafeer og spisesteder som stadig er i forandring. Byutvikling handler om mer enn parkering. Skal vi diskutere Trondheim, må museene og kulturarven sees som en del av det hele. Det går an å si ja takk, begge deler!