Det er den historiske Midtbyen som er Trondheims sjel. Det er denne del av Trondheim som skiller byen fra andre byer i Trøndelag og vårt bysentrum fra våre bydeler.

Høyre vil utrede bybane fra Sluppen til Strindheim via Midtbyen.

Høyre ønsker å ta et historisk byplanmessig grep ved å utrede en bybane fra Sluppen til Strindheim via Midtbyen. Om noen år kan 100000 mennesker bo langs denne aksen og et tilsvarende antall ha sine arbeidsplasser her. Ved hjelp av denne bybanen kan Midtbyen vitaliseres, fordi langt flere mennesker vil bruke byens sentrum.

Den danske kunsthistorikeren Harald Langberg sa i 1970 at Trondheim er en av Europas betydeligste arkitekturbyer. Omtrent på samme tid uttalte daværende riksantikvar (og bergenser) Stephan Tschudi-Madsen at bryggene i Trondheim «både er større og enkelte av dem eldre enn bryggene i Bergen». Å ta vare på den historiske trehusbyen er nøkkelen til å fylle Midtbyen i Trondheim med folk og liv. Det forutsetter både at vi tar vare på bryggene, bakgårdene, veitene, fasadene og byrommene, men også at vi fyller bygningene med forretninger, restauranter, verksteder, kultur, studenter og mye mer.

Høyre har i sommer foreslått at vi tar et krafttak for å ta vare på bryggene og gjør det til et nasjonalt ansvar. Det må arbeides for å oppnå nasjonal medfinansiering, og om mulig fast plass på statsbudsjettet, av et storstilt prosjekt for å oppgradere og ta i bruk hele bygningsmassen i bryggene.

I samarbeid med huseierne må det legges en plan for ivaretakelse og vitalisering av bakgårdene og veitene. En slik plan har til hensikt å gi huseierne forutsigbarhet samtidig som viktige deler av byens historie blir vist frem og tatt i bruk til næringsaktivitet i form av spennende butikker, verksteder, kulturaktiviteter og annet.

Midtbyen skal være stedet for de fleste byomfattende kulturtilbud og nasjonale institusjoner. Høyre vil være pådrivere for å få litteraturhuset på skinner igjen, samtidig som en ny kunsthall realiseres. Når Vitensenteret etter hvert blir flyttet til nybygg på Kalvskinnet kan Norges Bank-bygget brukes til et cluster av kulturnæringsaktører slik som Tempo, AKKS, FARK, Pstereofestivalen og andre. Både Kunstmuseet og Kunstindustrimuseet trenger mer plass. Vi ønsker å få utredet et felles nybygg som kan sikre utvidet virksomhet for begge museene. Men aller viktigst er det at Midtbyen bør være en arena for spontane og planlagte kulturtiltak med færrest mulig restriksjoner. En ny støtteordning med raskt svar og lite søknadsbyråkrati bør etableres for tiltak i Midtbyen.

En levende midtby som trekker mye folk på de fleste tider av døgnet og uken er også en trygg midtby med lite kriminalitet. Biltrafikk bidrar også til mer virksomhet og dermed større trygghet. Barn er aksepterende og kontaktskapende, og bidrar slik til en vennlig by. Ved å gjøre Midtbyen til et sted for barn med lekeapparater, sandkasser, aktiviteter og lignende gjør vi byen triveligere for alle.

En midtby hvor vi også har toleranse for annerledesheten er en vennligere midtby for alle. Vi må signalisere til gatefolket og andre som har det vanskelig at de også er velkomne i Midtbyen. Det kan skje ved å skape møtesteder på tvers, arrangere inkluderende signalarrangementer og gi gratisbilletter til kulturarrangementer til de som har det vanskelig.

Politiet må være tilstede i bybildet når behovet er der og ikke bare når det passer med turnusen.

Midtbyen oppfattes tradisjonelt som byen innenfor elveslyngen, men bysentrum utvider seg. Både Bakklandet, Brattøra, Øya/Elgeseter og Nyhavna vil kunne tilhøre et utvidet sentrum som bør utvikles slik at disse bydelene støtter opp om en positiv utvikling av Midtbyen og i mindre grad konkurrerer med Midtbyen.

I dag bor det ca. 50000 mennesker langs aksen Sluppen-Midtbyen-Strindheim, og et tilsvarende antall har sine arbeidsplasser her. En samlet NTNU-campus på Øya, boliger og næringsvirksomhet på Brattøra og en ny fremtidsrettet bydel på Nyhavna kan gi plass til minst dobbelt så mange beboere og arbeidsplasser. Alle disse innbyggerne og arbeidstagerne kan bli hyppige brukere av Midtbyen.

For å binde sammen områdene langs denne aksen trenger vi en bybane på strekningen fra Sluppen via Midtbyen til Strindheim. Skal trikk eller bybane bli økonomisk bærekraftig på lang sikt må banen trafikkere bydeler med stor tetthet av innbyggere og arbeidsplasser. En slik bybane vil ikke bare være et transportmiddel, men en bærende kraft i byutviklingen. I dag er det 100 busser som passerer Prinsenkrysset hver time i rushtiden. Om ti år blir det dobbelt så mange. Da kan en bybane med hyppige avganger, rask, effektiv og komfortabel transport være en fremtidsrettet løsning.

Handelen trenger flere parkeringsplasser for å snu den nedadgående trenden i Midtbyen. Høyre vil derfor øke den totale parkeringskapasiteten noe ved å bygge nye underjordiske parkeringsanlegg. I den sammenheng vurderes rimelige alternativer til det planlagte parkeringsanlegget under Olav Tryggvasons gate. Det bør også utarbeides en ny gatebruksplan for Midtbyen, med henblikk på å sikre gode arbeidsforhold for næringslivet i Midtbyen.

For å frigjøre arealer på Brattøra for en ønsket byutvikling må Godsterminalen flyttes ut av sentrum og sør for Trondheim til Søberg i Melhus eller til Sandmoen.

Høyres forslag til nye ideer og bedre løsninger for Midtbyen lar seg ikke realisere over natten, og forslagene forutsetter at alle som er glad i byen løfter i flokk. Forslagene må derfor ikke oppfattes som en fasit, men som et bidrag til å skape en bedre by. Kjør debatt!

«Midtbyen skal være stedet for de fleste byomfattende kulturtilbud og nasjonale institusjonerK