Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) har nettopp markert 20 års virksomhet på høyt akademisk nivå. I et nordområdeperspektiv må dette være en svært vellykket satsing. Vi mener at det gode samarbeidet med universitetene på fastlandet har vært en vesentlig suksessfaktor.
Nordområdene var den rød-grønne regjeringens viktigste strategiske satsing i utenrikspolitikken. Flere nye olje/gassfunn i Barentshavet og økt trafikk gjennom Nordøstpassasjen viser at utviklingen skyter fart. Arktisk råd er blitt viktigere og mange vil ha plass rundt bordet. Den nye regjeringen må videreføre nordområdepolitikken, og i et internasjonalt perspektiv. Norske forsknings- og utdanningsmiljøer er beredt til å bistå med kompetansen vi trenger for å lykkes med en bærekraftig utvikling. Det er viktig med et helhetsperspektiv når det gjelder utviklingen i Nord, og dette kan universitetene bidra med.
Utnyttelsen av næringsmulighetene i nord blir krevende, gitt de klimatiske og geografiske forholdene og det sårbare miljøet. Operasjonene vil foregå under vanskelige forhold og langt fra etablert infrastruktur. Oljeutslipp kan få svært alvorlige konsekvenser. Forståelsen av miljøets sårbarhet er i seg selv et forskningsområde som må ha høy prioritet. Mangelfull kunnskap om naturgitte forhold vil gjøre det vanskeligere å ta de kritiske beslutningene om vern eller utbygging, så vel som å identifisere og sette inn riktige tiltak.
Arktis er et barometer på klimaendringer som må følges nøye. Svalbard er et naturlig laboratorium og klimaforskere trekker i økende grad dit. Forskningsrådet arbeider med utviklingen av det europeiske SIOS-prosjektet (Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System), et observasjonssystem for miljø- og klimautvikling som UNIS tok initiativet til i 2008. SIOS skal inngå i det globale nettet av jordobservasjonssystemer, og vil gi viktige bidrag til fremtidig klimaforståelse. Norske universiteter har noen av de fremste forskningsmiljøene i verden på klima og klimaendringer.
Utviklingen i nordområdene vil kreve det ypperste av norsk kompetanse. Regjeringen bør mobilisere et landslag. Vi må bygge på spisskompetanse som allerede finnes (fremragende forskningssentra), og trekke på investeringer vi allerede har gjort i nasjonale laboratorier og infrastruktur. I tillegg må norske forskere oppmuntres til å bygge sterke internasjonale nettverk.
Oppbyggingen av kompetanse må komme den nordnorske regionen til gode. Det må legges til rette for industrielle ringvirkninger i lokalsamfunnene. Nordnorske kunnskapsinstitusjoner må styrkes slik at virksomhetene i landsdelen får tilgang til den kompetanse og arbeidskraft som er nødvendig. Men også dette må skje på basis av kvalitet. Uten høy vitenskapelig kvalitet vil ikke nordområdesatsingen lykkes.
Dette er i tråd med den nye regjeringsplattformen fra Sundvollen, som vektlegger forskningskvalitet, økt forskningsinnsats, prioritering av fremragende forskningsmiljøer og styrking av Forskningsrådets åpne programmer. Vi må sørge for at gode forskningsmiljøer videreføres. Det gjelder kompetanse så vel som laboratorier. Det har tatt flere tiår å bygge gode fagmiljøer, som i mange tilfeller er verdensledende. Vi må sørge for at disse miljøene, og dermed nasjonen, opprettholder sin konkurransekraft. Så skal vi i tillegg bygge kompetansebasen bredere.
Konkurranseutsatt forskningsfinansieringer et godt instrument for å fremme kvalitet i forskning. Forskningsrådet har flere slike virkemidler hvor midlene fordeles etter kvalitet. Bare slik får vi mobilisert den beste kunnskapen for å løse de krevende oppgavene vi står overfor.»
UNIS er de norske universitetenes viktigste samarbeidsarena for forskning og utdanning i og om Arktis. UNIS er også et godt eksempel på hvordan Forskningsrådets virkemidler bør benyttes. På forbløffende kort tid er UNIS blitt partner i alle typer sentra for fremragende forskning (SFF, SFI og FME). Det har skjedd gjennom å kombinere fortrinn og spisskompetanse basert på tilstedeværelsen på Svalbard, med breddeuniversitetenes faglige tyngde. Det kan tjene som modell for hvordan kompetanse på høyt nivå bygges.
Vi tar ikke stilling til hvor og når de ulike aktivitetene i nord skal foregå. Det er politikernes oppgave. Vi er imidlertid svært opptatt av at fremtidig næringsvirksomhet drives på en ansvarlig måte. Til det trenger vi kompetanse. Da må vi sørge for at ressursene rettes inn mot en koordinert, nasjonal satsing. Bare slik kan vi skape gode resultater og sikre en bærekraftig utvikling i nord.