«… gladelig vil jeg ta musketten på min skulder og spille mitt blod for å forsvare landet mitt». Mens trønderne opplevde prinsebesøk og selvstendighetsbevegelse, var to unge patrioter i London.
Broder og Jørgen Knudtzon var sønner av etatsråd Hans Carl Knudtzon, opprinnelig fra Flensburg, men nå den velstående innehaver av handelshuset H. Knudtzon i Trondhjem. På denne tiden var det vanlig å sende sine sønner til forretningsforbindelser for å bli dannete mennesker og gå i handelslære. Broder og Jørgen var sendt til farens viktige forretningsforbindelse, handelshuset G. W. Norman et Son i London, 1808-1814, og var henholdsvis 26 og 30 år gamle i 1814. De fulgte godt med i utviklingen i Norge, og var glødende antisvensk-sinnet. De ønsket selvstendig monarki med den danske prins Christian Frederik som konge, og en egen grunnlov for Norge. Som nasjonalliberalister delte vertskapet i London brødrenes oppfatning.
Slekten Norman hadde i mange år hatt store økonomiske interesser i Norge, og svingte seg opp blant annet på tømmerhandel med Trondhjem. Den rike kjøpmannen hadde nær kontakt med embetsmenn og sentraladministrasjon i Danmark-Norge, og deltok med levende interesse i politikken. Her hadde Broder og Jørgen sine viktigste ungdomsår.
Hva rørte seg i Trondhjem i tiden før 1814? Det var stor forskjell på fattig og rik i byen. Den sterke interessen for engelsk språk, litteratur og samfunnsforhold omfattet hele Trondhjems overklasse. Danmark-Norge ble tvunget over på Napoleons side etter engelskmennenes angrep på København i 1807. Nå var England og Sverige i krig med Danmark-Norge og Frankrike. Trondhjemmerne var avhengig av import av korn fra Europa, men handelsskip fra Trondhjem på vei til Danmark eller England etter korn ble kapret, lasten konfiskert og besetningen fengslet. Uåret 1812 skapte arbeidsledighet og dyp fattigdom. I 1813 var situasjonen prekær, og bøndene plyndret bryggene i Trondhjems havn for å finne korn og stille sulten. Hele 100000 nordmenn døde under krigen, et enormt tap ut fra et folketall på rundt 1 million mennesker. Det finnes et manuskript på Gunnerusbiblioteket med en håndskrevet liste over bidragsytere til fattige i Trondhjem 1814.
1814 skapte Grunnloven og førte til adskillelsen fra Danmark etter 400 år. De europeiske stormaktene, Danmark-Norge og Frankrike kriget mot England og Sverige. Norge var kasteball i krigen mellom de europeiske stormaktene, og nordmenn led på grunn av engelskmennenes handelsblokader. Ved Kielfreden januar 1814 måtte den danske Kong Frederik 6 avstå Norge til Sverige. England, som var en av stormaktene under Napoleonskrigene 1808-1814, ønsket at Norge skulle ha sin egen grunnlov i unionen med Sverige, og slik ble det.
Også i Trondhjem førte de politiske omveltningene til en selvstendighetsbevegelse.
I Gunnerusbibliotekets gamle lovsamlinger finnes den svenske prins Carls proklamasjon om at Norge skulle samle representanter og lage et utkast til en egen konstitusjon eller grunnlov. Mens den svenske prinsen kjempet på slagmarken i midt-Europa, reiste Prins Christian Frederik av Danmark til Trondhjem februar 1814. Han var vårt foretrukne kongsemne. I den såkalte Trondhjemsadressen ble ideen for første gang lansert skriftlig for den danske prinsen; at det skulle innkalles til en nasjonal forsamling bestående av menn fra forskjellige stender i Norge, og man skulle i fellesskap finne fram til den beste måten å regjere landet på. To grunnlovsutkast eies av NTNU Gunnerusbiblioteket, og de er valgt inn i Norges dokumentarv. I jubileumsåret stilles de ut i selveste Eidsvollsbygningen.
I januar 1814 var Carsten Anker den danske prins Christian Frederiks gesandt til den engelske regjering for å tale Norges og sin gode venn prinsens sak. Anker hadde stor gjeld i England. Han var uten diplomatisk immunitet og ble satt i gjeldsfengsel. Handelshuset Norman gikk med på å betale ut Carsten Anker med 7000 pund strl. mot sikkerhet i Eidsvold-godset. Dermed kunne Anker fortsette å parlamentere for et selvstendig monarki og legge til rette for arbeidet med Norges Grunnlov. Han stilte Eidsvollsgodset til disposisjon for grunnlovsforsamlingen utover våren. 17.mai fikk vi vår egen grunnlov og utropte danskeprinsen til Norges konge.
Brødrene Knudtzon fra Trondhjem kan ha møtt Carsten Anker. Uansett kan vi tenke oss at de følte seg i begivenhetenes sentrum i London i 1814.
Men det ble altså den svenske Karl 13 som til sist overtok Norge. Broders og Jørgens far ble valgt til Trondhjems representant til det første overordentlige Storting. Mot slutten av 1814 ble Broder med sin far til Stockholm da deputasjonen skulle meddele Karl den 13. at han var valgt til norsk konge. Det enestående var at Norge fikk beholde sin nyskapte grunnlov, bare med noen tilpasninger til den svenske loven.
I brevene sine forteller Broder Lysholm Knudtzon hvor dårlig han liker Norges skjebne. Han ville gjerne forsvare landet sitt. Prins Carl Johan forsto nok at majoriteten av det norske folk var mot ham, men ikke hvor bestemte nordmennene var, skrev Broder. Da han senere flyttet hjem til Trondhjem, skrev han at han ikke forventer mye lykke i Norge. Han ville gledet seg dersom landet var fritt, men nå måtte han søke tilflukt i lesing og studier. Broder testamenterte senere boksamlingen på 2000 bind til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondhjem. I dag finnes biblioteket med kunstverk og opprinnelige mahogni-reoler i en vakkert innredet sal på NTNU Gunnerusbiblioteket.