Nøkkelen til en bedre verden

Utviklingen av KU bør stå som en mal for suksess for arbeid i utviklingsland med forskning og utdanning på høyere nivå.

Nepal står i en spesiell posisjon sammenlignet med en del andre utviklingsland i og med at det aldri ble kolonisert. I 1959 endte et omtrent hundreårig langt og lukket politisk styre i landet, som medførte at Nepal ble åpent for omverdenen. I de neste par tiårene var det en rekke giverland som bidro med støtte til veikonstruksjoner, sykehus og læringsinstitusjoner, deriblant støtte til å danne det som skulle bli Tribhuvan University (TU). Den ferske æresdoktoren ved NTNU, Dr. Suresh Sharma, var blant en liten gruppe professorer som så med bekymring på at dette likevel medførte liten kompetanseoverføring fra utdanningssystemet til blant annet jordbruk, energiutvikling og industri. På slutten av 80-tallet satte de seg fore å starte et nytt universitet som skulle ha som mål at utdanningen og forskningen enkelt skulle kunne overføres til styrking av jordbruk, næringsliv og industri i Nepal. De ville også bøte på mangelen på nepalsk mastergradsutdanning innenfor flere ingeniørfag.

Oppstarterne av KU satte seg følgende mål: (1) Akademisk ansatte skulle ha fulltidsstillinger, for å forhindre «brain drain» til utlandet eller næringsliv. (2) Høye krav til etiske standarder og forbud mot korrupsjon. (3) Tett samarbeid med industri og myndigheter for å møte Nepals samfunnsmessige utfordringer. (4) Aktivt samarbeid med høyt anerkjente internasjonale universiteter. (5) Universitetet skulle være finansiert av studentavgift og sponsorer etter mal fra mange kjente internasjonale universiteter. I 1991 ble Kathmandu University etablert vedtatt av de Nepalesiske myndigheter. Et par tiår senere har de blitt et av de to ledende universitetene i Nepal.

Initiativ til samarbeid har hele tiden blitt initiert fra KU sin side. To år etter vedtaket og gjennom den ikke-statlige organisasjonen Himalpartner, ble professor Inge Johansen ved NTNU bedt om å stille som rådgiver i utviklingen av et bachelorprogram i ingeniørfag som var relevant for Nepal. Gjennom midler fra blant annet Norad, kunne KU starte opp studieprogrammer innen blant annet ingeniørvitenskap høsten 1994. . Samarbeidet med NTNU og etter hvert SINTEF var naturlig av flere grunner. Muligheter i hjemlandet for utnytting av vannkraftressurser var tungtveiende, sammen med hovedfokusområder på teknologi og vitenskap hos institusjonene.

KU har hele tiden vært sine egne premissgivere. NTNU har vært den viktigste partneren i den tidlige utviklingen av KU, men andre universiteter har kommet til etter hvert. Samarbeidet mellom NTNU og KU har dreid seg både om utvikling av bachelorkurs og masterkurs, om undervisning delt både mellom nepalesiske og norske ansatte, og utveksling av studenter mellom universitetene. Det første samarbeidsprosjektet mellom NTNU og KU gjaldt utviklingen av masterkurs innen elkraft. Mesteparten av studiet ble undervist av både nepalesiske og norske ansatte. Dette internasjonale studiet ble finansiert av Norad, og har vært til inspirasjon for å utvikle andre studier ved KU. Sabbatbesøk fra norske professorer i tidlig utviklingsfase av KU, har bidratt til at Nepal nå er i stand til å utvikle sin egen turbinteknologi innen vannkraft. Et annet viktig steg har vært kompetanseoverføring fra det norske systemet for samarbeid mellom næring og universiteter i produktorienterte forsknings- og utviklingsprosjekter. Med norsk hjelp og prosjektdeltakernes innsats har det resultert i flere nepalesiske produkter.

Fra starten i 1991 har KU med svært få ressurser utviklet seg til et universitet med seks skoler, innen teknologi, ingeniørfag, medisin, kunst, organisasjon og utdanning. Det har i dag rundt 4000 studenter, og i tillegg rundt 5000 studenter tilknyttet via andre skoler. KU tilbyr utdanning innen lavere og høyere grader og etterutdanning. Universitetet har hatt en stor utvikling, som har og vil ha positiv innvirkning på Nepals videre utvikling og fremgang.

Ikke alle tenker over at vår historie som vannkraftnasjon i seg selv forplikter til å bistå utviklingsland. Før 1905 manglet Norge ressursene til å bygge opp en vannkraftbransje på egen hånd, men fikk hjelp og støtte utenfra til å bygge opp nødvendige utdannings- og forskningsinstitusjoner. I dag har vi en sterk og god tradisjon for vannkraft, noe opprettelsen av Norsk Vannkraftsenter ved NTNU i år befester.

Under utviklingen av KU har NTNU og Norge vært rådgivere, og ikke premissgivere. Hovedårsaken til at KU har lyktes så godt er at initiativet til bistand kommer fra landet selv. Slik bør samarbeid med utviklingsland gjennomføres, og dette er vi på NTNU stolte av å være med på.

Samarbeidet mellom NTNU og KU har kommet til et punkt der man kan utnytte hverandres infrastruktur og akademiske ressurser. Dette betyr at våre to universiteter kan jobbe med felles forskning på noen områder, om kunnskap for en bedre verden.