I dag blir omsider den «nye» straffeloven innført, ti år etter at den ble vedtatt av Stortinget i 2005. Flere lovbrytere, blant andre Anders Behring Breivik, kunne ha fått strengere straffer dersom loven hadde blitt innført tidligere.
Den angivelige grunnen til utsettelsen var at politiets datasystemer ikke kunne håndtere den nye straffeloven. Loven er blitt utsatt flere ganger, sist av daværende justisminister Grete Faremo i 2013. Hun sa da at loven først kunne tre i kraft i 2017, når It-prosjektet «Merverdiprogrammet» i politiet var på plass. Dette programmet skulle gi politiet nye datasystemer som skulle sette etaten i stand til å benytte den nye straffeloven.
Både domstoler og en rekke norske jurister har vært uenige i at vanskelighetene med å innføre den nye loven ville bli så store som politiet har hevdet. Den daværende borgerlige opposisjonen anklaget de rødgrønne for mangel på politisk vilje til å ta loven i bruk. I vår viste justisminister Anders Anundsen (Frp) nødvendig handlekraft da han avlyste hele Merverdiprogrammet og ga beskjed om at loven skulle innføres. Fra i dag av får vi en oppdatert straffelov til erstatning for en over hundre år gammel lov. Den tidligere straffeloven ble gitt i 1902.
Den største endringen er at loven er blitt ryddigere etter en grundig redigering. Det er innført høyere straffer for en del alvorlige forbrytelser der rammen er økt fra 21 til 30 år. Totalt sett er ikke straffenivået blitt endret med den nye loven. Et viktgi unntak er straffbarheten for vold i nære relasjoner, omsorgssvikt og overgrep mot barn. Her har Stortinget ønsket en skjerpelse av strafferammene. Bestemmelsen om foreldelse for grove forbrytelser som drap og seksuelle overgrep er opphevet. Medvirkning er blitt straffbart for alle lovbrudd.
Det er også kommet endringer for å rette opp svakheter i bestemmelsene om forvaringsdommer. Det er svært positivt av tankegodset fra FNs Barnekonvensjon nå er arbeidet inn i loven, der hensynet til barn som den svakeste part står høyt. Etter påtrykk fra politikerne er hensynet til offeret for kriminelle handlinger tillagt mye større vekt enn før.
All tenkning om forbrytelse og straff blir preget av samtiden og av skiftende verdier. Ingen straffelov kan være statisk, den må endres i takt med samfunnsendringene. Med den nye straffeloven har vi fått en moderne og ryddigere lov enn vi hadde før, og den er ønsket velkommen av jurister og domstoler. Nå gjelder det at de underliggende IT-systemene gjør det mulig å benytte loven. Det er på høy tid at den blir satt ut i livet.