Denne uke ble de nye fylkestingene i Nord- og Sør-Trøndelag konstituert. I Sør-Trøndelag skal Tore O. Sandvik (Ap) fortsatt lede alliansen bestående av de rødgrønne partiene og KrF, en allianse som blir enda bredere etter at også Miljøpartiet De Grønne kom inn i fylkestinget. I Nord-Trøndelag fikk Ap og Sp to tredeler av stemmene ved valget. Likevel blir fylket styrt av en allianse bestående av Ap, Høyre og KrF. Det er mer enn politikken som skiller de to fylkene.

Nordtrønderne holder fast på parlamentarismemodellen, til tross for store motforestillinger fra opposisjonen. Forskning har vist at opposisjonens mulighet til å spille en konstruktiv politisk rolle, er mindre enn det som sunt er for et velfungerende lokaldemokrati. Det bør også bekymre fylkesrådet i Nord-Trøndelag. Den lave valgdeltakelsen ved høstens kommune- og fylkestingsvalg viser tydelig at både kommuner og fylkeskommuner har en utfordring i å engasjere innbyggerne. Den utfordringen hviler nok tyngst på fylkeskommunene. Noe må gjøres for at fylkeskommunen fortsatt skal ha en eksistensberettigelse.

De to fylkestingene som ble konstituert denne uka, har alle muligheter til å bli historiske. Forhåpentligvis er det siste periode fylkestingene fortsetter i sin nåværende form. Mye ligger til rette for at Nord- og Sør-Trøndelag blir slått sammen til en region i løpet av de neste fire årene. Fylkespolitikerne fortjener skryt for prosessen som så langt er ført. De største motforestillingene finnes i Nord-Trøndelag. For Steinkjer kommune betyr det naturlig nok mye at fylkeskommunens administrasjon ligger der. Det er viktig at politikerne i Sør-Trøndelag forstår dette og utviser nødvendig raushet. Særlig Senterpartiet har frontet en sterk skepsis til et sammenslått Trøndelag, men også Sp må innse at større og sterkere regioner med flere oppgaver er det eneste som kan redde fylkene fra en sakte død. De rødgrønnes forvaltningsreform endte i et mageplask som de nå har mulighet til å rette på.

Det største hinderet er i realiteten fylkeskommunens eierskap til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE). Frykten for å miste verdier bremser for viktige prosesser mellom fylkene. De nordtrønderske kommunene bør legge prestisje til side og komme fram til en mest mulig rettferdig fordeling av eierandelene. I dag ligger også saken og forpurrer en sammenslåing mellom Leksvik og Rissa kommuner. Samtidig må regjeringen kjenne sin besøkelsestid. Det motiverer ikke til en stor sammenslåings at regjeringen er svært lunken og tilbakeholden i sine ambisjoner for det regionale politiske nivået.