Vi har hatt mange år med sammenhengende økonomisk opptur. Mange frykter at 2016 kan bli et tøffere år både privatøkonomisk og i et større perspektiv.

Den sterke nedgangen i oljeprisene og den økende arbeidsledigheten har kjennetegnet utviklingen i norsk økonomi det året som snart er over. Ifølge Statistisk sentralbyrå er 129.000 nordmenn arbeidsledige, og det er spådd at det vil bli minst 135.000 ledige neste år. Arbeidsledigheten rammer særlig regioner med en stor oljerelatert næring, det vil si langs vestlandskysten. Midt-Norge har så langt vært mindre berørt av ledighetsøkningen.

I en meningsmåling blant 1001 nordmenn som Ipsos har gjort for Aftenposten og Bergens Tidende, svarer 12 prosent at de tror økonomien deres blir dårligere neste år. For tre år siden svarte bare fem prosent det samme. I privat sektor er usikkerheten størst. Her frykter 18 prosent at de kan komme til å miste jobben.

Selv om eksperter og analytikere spår tøffere tider for Norge, finnes det også en viss optimisme i næringslivet. Det viser en fersk næringspolitisk undersøkelse fra næringsforeningene i de største byregionene. Samlet sett tror 46 prosent av næringslivslederne på økt omsetning neste år, mens andelen var på 58 prosent for 2015. Optimismen er størst i Trondheim, Oslo og Tromsø.

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2016 lagt opp til innstramninger på flere områder, ut fra de lavere inntektene fra olje og gass. Den sterke tilstrømningen av asylsøkere betyr store ekstra utgifter for det offentlige, men her er det stor usikkerhet om tallene. I år har Norge mottatt omlag 80.000 asylsøkere. Anslagene for neste år varierer fra 10.000 til 100.000 mennesker.

I tillegg til de økonomiske utfordringene ved asylkrisen, kommer de samfunnsmessige følgene. Mange føler frykt for at mottak og bosetting av så mange asylsøkere og flyktninger vil føre til dype samfunnsmessige forandringer. Mange frykter også at kostnadene skal bli så store at vår egen velferd på lengre sikt vil bli truet.

Vi ser frem til utredningen fra et nytt utvalg ledet av professor Grete Brochmann, som blant annet skal ta for seg asylkrisens følger for velferdsstaten. Til tross for stor usikkerhet, har vi tiltro til at det norske samfunnet tåler de utfordringene vi har et moralsk og internasjonalt ansvar for å ta på oss.