Returavtalen norske byråkrater fikk på plass i Moskva sist uke er ikke mye å skryte av.
Mellom 200 og 300 asylsøkere som kom fra Russland før nyttår, kan nå returneres. Dermed sitter vi igjen med minst 4800 Storskog-flyktninger som ikke har åpenbart behov for norsk beskyttelse, men som kan bli vanskelig å sende ut av landet. Det er en kjent problemstilling at mange flyktninger ikke lar seg returnere. Det særegne i denne situasjonen er det anstrengte forholdet til vårt naboland Russland.
Regjeringen tapte i møte med Russland. På flere uryddige måter sørget russerne for at syrere, afghanere og mange andre kunne sykle inn i det grenseløse Europa via grensen i Finnmark. Den russiske handlemåten vitner ikke om godt naboskap. Delelinjeavtalen i Barentshavet, som kom på plass etter mange tiår, viser at det lenge har vært gode relasjoner mellom Norge og Russland.
Forholdet er nå mer anstrengt, særlig som følge av den russiske annekteringen av Krim og destabiliseringen av Ukraina. Likevel er det ikke tvil om at Russland er et trygt land å returnere flyktninger til, særlig mennesker som har bodd der i årevis og har godkjente papirer. Mange av dem som kom til Norge før jul, hadde ikke det. Med den puslete returavtalen norske myndigheter nå sitter med, fremstår regjeringen som et offer for russisk maktbruk. Inntrykket flere statsråder har skapt, var at det skulle skje en langt større retur av flyktninger til Russland. Derfor er det flere opposisjonspolitikere i Stortinget som reagerer. Holdningen er at innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) er mer opptatt av å være i media og skape støy enn å løse landets problemer.
Regjeringen har fått stengt fluktruten i nord, men har ikke fått forpliktende løfter fra Russland om hva som skjer når snøen smelter. Norge fikk ingen garantier fra Moskva om at det ikke blir en ny asylflom over Storskog. Det er fortsatt uenighet om minst 4800 av de 5500 som kom denne veien og er her i landet, hvorav kanskje 1000 har rømt.
Hensikten med at Stortinget i all hast måtte vedta endringer i utlendingsloven før jul, var ikke bare å stoppe strømmen av flyktninger i nord. Meningen med instruksen om ikke å realitetsbehandle søknadene til flyktninger som kom via Russland, var også at de skulle sendes tilbake raskest mulig. Det startet med at de fleste skulle returneres. Nå blir det kun noen hundre flere enn de som allerede er sendt ut.
En uforutsigbar nabo har vist at han kan sette et lite naboland på plass.