Nato-landet Tyrkia er i ferd med å få diktaturets kjennetegn.

Søndag 16. april skal velgerne i Tyrkia stemme over presidentens og nasjonalforsamlingens forslag til endringer i den tyrkiske grunnloven. Hvis forslaget blir vedtatt, vil det øke presidentens makt. Andre land står på trygg demokratisk grunn med såkalt presidentstyre, blant andre Frankrike og USA. Men situasjonen i Tyrkia gir grunn til å frykte at landets spinkle demokrati vil bli enda svakere, og i verste fall gå i oppløsning.

Tyrkia styres på grunnlag av unntakslover når den viktige folkeavstemningen holdes. Sterk nasjonalisme, fengslinger, forfølgelse av politiske opposisjonelle, knebling av ytringsfriheten og en president som snakker med utestemme, er også bakteppe for søndagens avstemning. Flere land har brukt demokratiske redskaper for å legitimere «den sterke mann». Det har uten unntak slått feil. Noen ganger har resultatet blitt katastrofalt.

Demokratiet har svært dårlige kår i Tyrkia. Også tonen mellom landet og Vesten gir grunn til uro. Både den muslimske og den ikke-muslimske del av verden hadde trengt et Tyrkia som tok rollen som brubygger. I stedet velger de tyrkiske lederne å egge til konflikt. Angela Merkel har bedt Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, om å dempe seg.

Det store landet mellom øst og vest var i ferd med å nærme seg Europa og EU-medlemskap, men de siste årene har Tyrkia forlatt dette sporet. Landet har sine utfordringer. Men verken terror, borgerkrigen i nabolandet Syria, konflikten med kurderne eller kuppforsøket i fjor sommer rettferdiggjør at Tyrkia innfører den sterke manns regime.

Utviklingen i Tyrkia kan betraktes som en frykt for at omveltningene i etterkant av den arabiske våren skal spre seg. Problemet er bare at Tyrkia velger feil medisin. Regimer i Nord-Afrika og Midtøsten ble utsatt for omveltninger på grunn av undertrykkelse og fåmannsvelde, ikke fordi de var for demokratiske.

Norge, som er militært alliert med Tyrkia, har gitt politisk asyl til tyrkiske offiserer. Også det peker i retning av at landet har beveget seg et godt stykke i retning diktaturet.