Innsatsen for at unge skal ta lang utdanning har vært en stor suksess, men er nå i ferd med å bli et problem.

Lørdag er fristen for å søke på høyere utdanning. Utdanning er nøkkelen til bedre helse, velstand, lykke og fremgang. Slik er det fortsatt i de aller fleste land. For Norges del kommer det nå signaler som tyder på at samfunnets jakt på mer og mer teoretisk utdanning er i ferd med å bli et problem mer enn å være en løsning.

Det er delte meninger om Norge har en befolkning med for høy utdanning eller ikke. OECD la i 2015 frem en rapport som er blitt tolket som at Norge trenger enda flere med utdanning på mastergrads- og bachelornivå. Men denne rapporten sier ikke hvor balansepunktet er mellom samfunnets behov for fagutdanning og høyere utdanning. I 1985 hadde 13 prosent av befolkningen i Norge utdanning fra universitet og høyskoler. I 2015 hadde denne andelen økt til 32 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Det er selvsagt veldig bra med en befolkning som har mye og god skolegang. Men samfunnet har uten tvil også stort behov for at mange har fagutdanning på videregående nivå. I gjennomsnitt i EU tar 52 prosent fagutdanning. I Norge kun 35 prosent. Manuelt arbeid har de siste tiårene fått en merkverdig lav status i Norge. Det er snodig siden håndverks- og fagyrker ofte er godt betalt. Enkelte tekniske fagyrker kan i målinger av livslønn, det vil si samlet inntekt fra start til slutt i yrkeskarrieren, konkurrere med jobber som er knyttet til de best betalte universitets- og høyskoleutdanningene.

I enkelte deler av samfunnet er det skrikende mangel på arbeidskraft. Ubalansen mellom utdanning og arbeidslivets behov er blitt løst ved import. Det er flott for det norske samfunnet, som får utført en rekke oppgaver, og det er flott for de utlendingene som kommer hit, jobber og tjener penger.

Men det er skummelt for et land å basere seg på at viktige oppgaver skal løses av andre lands innbyggere.