Politikere og administrasjon i Trondheim kommune stoler på at det en gang i fremtiden er mulig å slå fast at dagens pengebruk er fornuftig.
Det kom applaus fra fremmøtte politikere og byråkrater da rådmann Stein A. Ytterdahl i går la frem administrasjonens forslag til kommunebudsjett for 2015 og økonomiplan frem til 2018. Det er fint for rådmannen – og for ordføreren – at applausen kommer nå. Det er nemlig ikke opplagt at fremtidige velgere og brukere av kommunens tjenester vil være like fornøyd med dagens disposisjoner. Etter en rufsete tid for noen år siden, har Trondheim ryddet i kommuneøkonomien. I dag er pengebruken på stell. Selv om situasjonen er god akkurat nå, er det ikke mulig å vurdere økonomien for landets tredje største kommune uten et blikk til kommunens formidable og voksende gjeld.
Investeringene de siste årene er finansiert med lån. Og det stopper ikke. Hvis politikerne følger rådmannens innstilling, vil gjelden øke med nesten to milliarder kroner neste år. I 2018 vil Trondheim kommune ha en gjeld på 17,3 milliarder kroner. Det er formidabelt, uavhengig av hvordan pengene er anvendt og om rentenivået er høyt eller lavt. Selv om pengene er brukt til gode formål som sykehjem, skoler og barnehager, skal de likevel betales tilbake, med renter. Det bystyret som skal vedta et budsjett om 30 år, får redusert sin handlefrihet på grunn av prioriteringer og pengebruk i dag.
Rådmannen er oppmerksom på utfordringen. Det er blant annet derfor Ytterdahl foreslår at fra neste år skal halvparten av avkastningen fra kommunens investeringsfond, kraftfondet, brukes til investeringer. Problemet er bare at det monner så forsvinnende lite. Kommunens egne penger som brukes til investeringer neste år, utgjør bare litt mer enn én prosent av kommunens samlede gjeld.
Gjeldsøkningen i Trondheim og andre kommuner er produkt av krav og forventninger fra innbyggerne og at politikeres ambisjoner gjerne strekker seg lenger enn valgperioden. Det er heller ikke slik at det nødvendigvis er de største sakene og lengste linjene som preger debatten. Det kan bli diskusjon i bystyrer om skolesektoren skal spare 17 millioner kroner neste år.
Men 17 milliarder i gjeld vil trolig gli glatt gjennom.