Det er positivt at biltrafikken går ned, men politikerne må likevel se på hvordan bomringen kan bli bedre.
Adresseavisen fortalte i går at biltrafikken i Trondheim er redusert etter at det i mars ble satt opp en rekke nye bompunkter. Det er stor variasjon mellom de ulike bommene, men trafikken har i gjennomsnitt gått ned med 15 prosent. Dette tilsvarer 28 000 kjøretøy i døgnet. Dersom flere lar bilen stå, så er dette et skritt i riktig retning både for klimaet og trafikkavviklingen i byen. Mindre bilkjøring er nødvendig for å nå de nasjonale klimamålene.
Tallene sier dessverre lite om hvor mye den totale bilkjøringen i Trondheim er redusert. Det er sannsynlig at en del bilister har tilpasset kjøremønsteret til den nye bomringen. Det er ikke nødvendigvis godt nytt. De fleste bommene er i dag sentrert rundt omkjøringsveien og de store trafikkårene i byens randsoner. Samtidig er Midtbyen skjermet for bompengebelastning. Det betyr at mange velger å kjøre gratis via Midtbyen eller boligområder på bekostning av de veiene som skal avlaste trafikken.
Det er en svakhet at dagens bomring ikke omfatter de mange som bor sentrumsnært og som har gode kollektivmuligheter. Svært mange kan i dag kjøre til sentrum uten å passere en bom. Samtidig er busstakstene i regionen harmonisert. Det betyr at det koster like mye å ta bussen til sentrum fra Skaun og Selbu som fra Ila og Lademoen. Det er bra for regionen, men det bør vurderes om det koster for mye å reise kollektivt for de mange som bor bynært. I dag rammes de som bor i utkantene og som har det dårligste kollektivtilbudet mest effektivt av Miljøpakkens «pisk og gulrot». Skal målene i Miljøpakken nås, bør bomring, kollektivtilbud og takster dra i samme retning.
Dagens bomring har flere grunnleggende skjevheter. Det skyldes i stor grad politisk spill. For å omgå sine valgløfter var det viktig for Arbeiderpartiet og ordfører Rita Ottervik at den nye bomringen ikke ble for lik den gamle. Det var kanskje riktig for Arbeiderpartiets valgresultat, men ikke for byens utvikling. Trondheims befolkning må i mange år leve med bomring for å finansiere vei, kollektivtilbud og nå politiske klimamål.
Den perfekte bomring finnes ikke, men mye kan gjøres for å få en mer rettferdig og hensiktsmessig bomring enn i dag.