May-Britt og Edvard Mosers enestående prestasjon må inspirere oss til å satse mer på talentene.
I går mottok May-Britt og Edvard Moser Nobelprisen i medisin eller fysiologi i Stockholm, den fremste anerkjennelsen som forskere kan få. Sammen med medvinner John O’Keefe har de oppdaget «hjernens GPS». Forskningsresultatene deres kan føre til gjennombrudd på flere medisinske områder. NTNU, Trondheim og Norge har god grunn til å være stolt av Moser-parets formidable innsats. Prisen vil forhåpentligvis inspirere til å utvikle flere verdensledende kunnskapsmiljøer i regionen.
En forutsetning for at Trondheim har kunnet ta hjem Nobelprisen, er at NTNU har våget å gi Moser internasjonalt konkurransedyktige betingelser. De har fått ressurser til å ansette og invitere til Trondheim noen av de beste hodene, som like gjerne kunne jobbet på anerkjente universiteter andre steder i verden. Nå har NTNU startet et stjerneprogram, der 17 særlig talentfulle forskere får ekstra midler og støtte. De vil også rekruttere internasjonale toppforskere på viktige forskningsområder. Det er et riktig grep.
Dyrking av talenter starter ikke på universitetene. Allerede i tidlig skolealder legges grunnlaget for at barn skal få utvikle seg. Den norske skolen har ikke lyktes nok med å gi alle elever tilpasset opplæring. Enhetsskolen har vært et viktig ideal, men skyggesiden er en skole som slett ikke passer alle. Det store frafallet i den videregående skolen kan tyde på det. Vi ønsker ikke en fremvekst av eliteskoler, men den norske skolen må bli flinkere til å gi elevene utfordringene de trenger. Skal vi dyrke talentene må det også være rom for differensiering.
Mange bruker uttrykket unorsk for å beskrive innsatsen til ekteparet Moser. Vi har nesten tatt for gitt at viktig forskning bare skjer på de store internasjonale prestisjeuniversitetene. Samtidig har vi høye tanker om trønderske prestasjoner innenfor idrett og kultur. Det er bra, men ambisjonene må ikke stoppe ved skisporet. Nå vet vi at det er mulig å være i den internasjonale forskningstoppen med base i Trøndelag. Men trønderske nobelprisvinnere kommer ikke av seg selv. Det krever vilje og evne også til å satse på de beste.
Det må bli typisk norsk å ha intellektuelle ambisjoner.