Gullkantede sluttavtaler med avgåtte direktører skaper inntrykk av en uakseptabelt raus pengebruk i Helse Midt-Norge.
Adresseavisen har gjennom flere reportasjer omtalt svært lukrative avtaler for sjefer i det regionale helseforetaket. I utgangspunktet har de statlige helseforetakene skaffet seg et tvilsomt ry som en lønnsadel innen offentlig virksomhet.
Helse Midt-Norge er intet unntak, heller ikke når det gjelder svært lønnsomme fallskjermer for direktører som går av. Vi aksepterer at ledere i krevende stillinger skal ha gode betingelser, men det bør finnes øvre grenser også her. Den tidligere fagdirektøren i foretaket, Nils H. Eriksson, fikk en fallskjerm på 4,7 millioner kroner da han sluttet i det regionale foretaket og ble overlege ved Levanger sykehus. I forbindelse med sykehusstriden på Nordvestlandet ble det avslørt at tidligere administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal, Astrid Eidsvik, fikk en sluttavtale på 2,6 millioner kroner.
Eidsvik gikk av etter eget ønske. Hennes avtale er i strid med de statlige retningslinjene fra 2011 for lederlønninger i staten. Her heter det blant annet at sluttvederlag ikke bør benyttes ved frivillig avgang, og at det ikke bør overstige 12 måneder. Eidsviks avtale gir henne etterlønn i 18 måneder, uten avkorting for den lønnen hun får i sin nye stilling som rådmann i Ålesund.
Eriksson hadde en klausul som sikret ham samme lønnsbetingelser i en ny jobb i foretaket, som den han hadde som fagdirektør. Avtalen gjelder frem til Eriksson går av med pensjon. Dagens ledelse i Helse Midt-Norge sier at de ikke lenger inngår slike avtaler, og det er bra.
Muligens har direktører og styrer sitt på det tørre rent juridisk. Men etisk er de tvilsomme. Avtalene skaper et inntrykk av kameraderi og vilje til å tøye regelverket til det ytterste for enkelte toppledere. Grensene til grådighet er fine. Man må kunne forvente at toppledere har et blikk for hva som er rimelig praksis ellers i bransjen. De rause lønnsavtalene står i grell kontrast til den økonomiske stramhet som ellers råder i alle deler av helsesektoren.
Avtalene er urimelige og svekker omdømmet til Helse Midt-Norge.