Økonomiprofessor, utreder og samfunnsdebattant Jørn Rattsø sliter med å se forskjellen på når noen tar mannen og ikke ballen.
Det er 20 år siden Jørn Rattsø første gang ble leder for et regjeringsoppnevnt utredningsarbeid. «Rattsø-utvalget» er blitt et begrep, selv om temaene har variert. Det er ikke mange forskere som har hatt like stor politisk innflytelse som Rattsø, som er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.
Han har denne uken delt han sine tanker om det offentlige ordskiftet. Han sa blant annet dette om reaksjonene etter Produktivitetskommisjonens første rapport, som ble lagt frem i februar: «Senterpartiet har representert en forurensning av debatten. Vi har respekt for alle politiske partier, og de må kunne signalisere hva de liker eller ikke liker med en utredning. Men denne gangen er ikke virkemidlene deres gode.» Han sa videre: «Lærerorganisasjonene og bondeorganisasjonene er de største mobberne. De største mobberne av verste sort.»
Dersom Rattsø hadde rett, ville det vært forferdelig. Adresseavisen føler ikke veldig stort behov for å ta verken Senterpartiet, lærer- eller bondeorganisasjonene i forsvar, men vi sliter med å se grunnlaget for Rattsøs kritikk.
Det er ille når ordskiftet går fra å handle om saken til mannen eller kvinnen som bærer frem argumentet, analysen eller informasjonen. Men vi må også passe oss slik at ikke skarp, men saklig kritikk blir betraktet som personangrep. Som leder av flere tunge og svært sentrale utredningsarbeid er ikke Rattsø ukjent med den politiske debatten. Den kan være nokså tøff, og slik bør det også være.
Det er saklig kritikk når Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad uttalte om Produktivitetskommisjonen at det var «virkelighetsfjernt og lite anvendelig for politiske beslutninger». Det er skarpt, men fortsatt å ta ballen når Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sa: «Han går mot overordnede nasjonale målsettinger om desentralisering og lokaldemokrati. Man kan spørre seg om ikke Norge er for smått for Rattsø.»
Slikt må Jørn Rattsø og andre samfunnsdebattanter finne seg i. Påstander om mobbing og forurensning av debatten er avsporing.