Både miljøet og byens innbyggere har tjent på at bomringen ble gjenåpnet i Trondheim.
Det var betydelig støy da bomringen i Trondheim for fem år siden ble gjenåpnet for å finansiere miljøpakken. Nå viser Adresseavisens undersøkelse at hele 45 prosent av trondhjemmerne mener gjenåpningen var riktig. 35 prosent av de spurte er uenig, mens en femtedel ikke hadde noen oppfatning. Det er både overraskende og positivt at flertallet støtter bomringen i dag. I den politiske retorikken omtales bompenger som et nødvendig onde.
For hver eneste røde snor som klippes, ser byens befolkning at de får noe igjen for bompengene. Halvparten av pengene i miljøpakken går til å bygge vei, den andre halvparten fordeles til kollektivtrafikk, sykkelveier, trafikksikkerhet, støysikring og andre miljøtiltak. Det er all grunn til å være fornøyd med resultatene så langt. Både Strindheimstunnelen, Nordre avlastingsvei og strandpromenaden på Brattøra har gjort byen bedre. Det vil være et enda større løft når ny Sluppen bru og E6 sør omsider står ferdig.
Det er også et mål å få færre til å kjøre bil. Når flere sykler, går eller tar buss, blir det kortere kø for dem som faktisk må kjøre bil. I tillegg får alle renere luft. Tellinger viser at biltrafikken i Trondheim er redusert etter at det ble satt opp nye bompunkter. Tallene sier dessverre lite om hvor mye den totale bilkjøringen i Trondheim er redusert. Det er sannsynlig at en del bilister har tilpasset kjøremønsteret til den nye bomringen. Det er ikke nødvendigvis godt nytt.
Undersøkelsen er tatt opp i Trondheim, og det er grunn til å tro at resultatet ikke ville blitt like positivt dersom innbyggerne i nabokommunene hadde blitt spurt. Bilister i randkommuner opplever at de betaler en forholdsvis høy andel av bompengeregningen. Mange av tiltakene i miljøpakken kommer Trondheim til gode. Alle må bidra, men det er viktig at nabokommunene opplever at også de får nok igjen for pengene.
Trondheims politikere må sørge for at miljøpakken kommer hele regionen til gode.