Det viktigste vi kan gjøre for å hedre ofrene for andre verdenskrig, er å hindre at en tilsvarende katastrofe kan skje igjen.
I dag er det 75 år siden det tyske overfallet på Danmark og Norge. Datoen 9. april 1940 er et dystert symbol på et lite land som ble dratt inn i geopolitiske begivenheter og som ikke hadde noe å stille opp mot et velsmurt krigsmaskineri.
Denne datoen vil for alltid også minne om hva som kan skje når et land stiller seg blottet og uforberedt. I årene før krigsutbruddet hadde regjering og storting latt forsvaret forfalle på en måte som gjorde Norge til et lett bytte. Det vil være en alvorlig påminnelse lenge etter at krigsgenerasjonen har gått ut av tiden.
Om mindre enn en måned vil frigjøringen og krigens slutt i 1945 bli markert. I fem år var Norge okkupert. Drøyt 10200 norske statsborgere mistet livet på grunn av krigen i disse fem årene. Av disse var 3638 sjøfolk i handelsflåten. Sjøfolkene er den gruppen som trolig betød mest for Norges krigsinnsats. Etter krigen fikk de likevel liten anerkjennelse. Mange av dem tok med seg sterke krigstraumer da de gikk i land, men likevel ble sjøfolk utsatt for respektløs behandling i etterkrigstidens Norge.
Ved krigens start hadde Norge en av verdens største handelsflåter. Nesten 1100 norske skip fraktet mange millioner tonn krigsmateriell, mat, olje og flybensin fra Amerika til Europa i løpet av andre verdenskrig. Dette var et viktig bidrag til de alliertes seier, og kan ha vært avgjørende for at Storbritannia ikke ble okkupert av Nazi-Tyskland. Med Jon Michelets bokverk «En sjøens helt» har krigsseilerne omsider fått den heder de fortjener som våre aller fremste krigshelter.
De som kjempet og risikerte sine liv i okkupasjonsårene, fortjener den aller største takknemlighet. Vi som har vokst opp i etterkrigstidens Norge hedrer krigens ofre aller best ved å hindre at en tilsvarende galskap skjer igjen. Nato og EU har bidratt til at Vest-Europa etter andre verdenskrig i et historisk perspektiv har hatt en uvanlig lang periode med fred og fremgang.
Her i landet kan vi ikke utelukkende støtte oss på en stormakts- og alliansepolitikk som er til vår fordel og at handel og samarbeid skaper fred og stabilitet. Vi må også ha et forsvar som er så sterkt at det er lite fristende å utfordre vår selvstendighet.
Under Vladimir Putins ledelse er Russland igjen blitt en reell trussel mot frihet og selvstendighet, det viser krigen i Ukraina. Norge har alltid hatt et avklart og stort sett godt forhold til vår store nabo i øst. For at det fortsatt skal være slik må Norge vise fasthet, vilje og evne til å ha et sterkt forsvar.
Det skylder vi både oss selv, kommende generasjoner og dem som ofret liv og helse under andre verdenskrig.