Valget i Storbritannia ga seier og rent flertall til de konservative, men kan gi nederlag for europeisk samarbeid.
Før valget viste meningsmålingene dødt løp mellom statsminister David Camerons konservative parti og Ed Milibands arbeiderparti. Etter hvert som resultatene fra opptellingen av stemmer tikket inn, viste det seg at prognosene tok feil, eller at stemningen hadde skiftet like før valget. Det omdiskuterte britiske valgsystemet bidrar også til at små forandringer i oppslutning gir store utslag i mandatfordelingen.
I fem år har Cameron styrt sammen med Liberaldemokratene. Samarbeidet har ikke vært smertefritt, og Liberaldemokratene ble torsdag hardt straffet av velgerne. Det er en stor lettelse for Cameron at han de neste fem årene kan styre alene – hvis han ønsker å bli sittende så lenge. Det er ikke en bølge av entusiasme for David Cameron som sikrer toryene statsministerjobben i minst fem år til. På tross av det har utvilsomt toryene tjent på større troverdighet i den økonomiske politikken enn Labour. Britisk økonomi har også vist klare tegn på bedring.
Mens resten av Europa er vel vant med koalisjoner og samarbeidsregjeringer, har dette nærmest vært et fyord i Storbritannia. Erfaringene fra de siste fem årenes koalisjon har ikke styrket støtten til ny valgordning og utsiktene til samarbeidsregjeringer. Likevel er det heldigvis en gryende erkjennelse blant britene om at dagens valgordning hører fortiden til.
Det kan ikke utelukkes at britisk og internasjonal økonomi har mest å vinne på torsdagens valgresultat. Men et rent flertall til Camerons konservative parti ny usikkerhet om samarbeidet i EU. Cameron har varslet at det i 2017 vil bli gjennomført folkeavstemning om britenes tilknytning til EU. Både toryene og Labour blir presset av velgerne når det gjelder landets forhold til EU, de konservative mest.
Camerons EU-skepsis er skadelig, ikke bare for Europa som helhet, men også for Storbritannia selv. Det siste Europa og britene trenger, er usikkerhet om et samarbeid som gagner hele verdensdelen, inkludert britene, og til og med de enda mer skeptiske nordmennene.