Ukraina, Krim og Putin har økt nordmenns frykt for krig.
Forsvarets omfattende innbyggerundersøkelse bekrefter at det har skjedd et holdningsskifte det siste året. Siden Berlinmurens fall for 25 år siden og Sovjetunionens sammenbrudd like etterpå, har Europa vært en idyll i sikkerhetspolitisk forstand. Idyllen tok slutt i fjor, da Russland annekterte Krim-halvøya og det brøt ut krig i Ukraina.
Undersøkelsen, som er utført av Ipsos MMI for Forsvaret, viser at andelen personer som er bekymret for krig og terrorisme har økt kraftig. 62 prosent av de spurte svarer at de er litt, ganske eller meget bekymret for krig eller angrep på norsk territorium. Bekymringen er størst i Finnmark og i Østfold, og kvinner er mer bekymret enn menn.
Tallene fra undersøkelsen viser videre at flere enn tidligere tviler på Forsvaret. 31 prosent har dårlig inntrykk av Forsvarets evne til å beskytte dem i tilfelle krig på norsk territorium. Også på dette området er skepsisen størst i Finnmark, der 46 prosent har et dårlig inntrykk. Derimot er holdningene generelt til Forsvaret gode.
Det er ingen grunn til å hausse opp situasjonen. Faren for krig på norsk jord er liten, selv om Norge og resten av Vesten sterkt fordømmer Vladimir Putins retorikk og handlemåte. På den annen side er det ingen grunn til å avfeie at det i befolkningen er en økt krigsfrykt.
For Norges del er det én åpenbar konklusjon av en slik holdningsundersøkelse og en ny sikkerhetspolitisk situasjon: Tiden for å bygge forsvaret ytterligere ned er forbi. Tvert imot er det behov for å styrke forsvarsevnen. Det kan bare skje ved at det brukes mer penger og økte ressurser til forsvarsformål. I våre naboland Sverige og Finland har krigsfrykten økt enda sterkere enn her i landet.
Særlig Finland preges av det sikkerhetspolitiske stemningsskiftet. Sverige og Finland er ikke medlemmer i Nato. Det er derimot de tre baltiske landene Estland, Latvia og Litauen. De tre tidligere Sovjetrepublikkene er enda mer redd for sin store nabo i øst.
Faren for krig er liten, men det må ikke avfeies som uviktig når frykten for krig på norsk jord er økende.