Neste utspill i det greske drama må komme fra regjeringen i Aten, som fikk folkets støtte i en merkelig folkeavstemning.
Statsminister Alexis Tsipras (bildet) fikk det som han ville. Han ba sine landsmenn stemme nei til en avtale med kreditorene, en avtale som ikke lenger lå på bordet. Nå må neste utspill komme fra Tsipras.
Reaksjonene fra andre europeiske hovedsteder er mildt sagt lunkne etter folkeavstemningen i Hellas. Likevel kan det hende, at resultatet blir nye forhandlinger og at de resulterer i gjeldssletting og tilførsel av friske penger. Hvis det skjer, blir det i så fall på tross av den greske regjeringens manøvre, ikke på grunn av dem.
Det kan ikke utelukkes at statsminister Tsipras har manøvrert med iskald beregning, at folkeavstemningen har vært et spill for å vinne opinionen i eget og andre land. Hvis stengte banker, folk som ikke får disponere sine egne penger og et samfunn som er nær kollaps er et spill, er det like dristig som det er uansvarlig. Hvis det skal bli et resultat der Hellas beholder plassen i penge- og valutaunionen, får nye lån og kanskje også gjeldslettelser, vil det bare komme hvis Hellas aksepterer betydelige innsparingsplaner. Tsipras har beskyldt lånetroikaen for å drive med løgn og utpressing, men i forrige uke ble det kjent at han langt på vei likevel aksepterte vilkårene de har stilt.
EUs ledere og Det internasjonale pengefondet (IMF) er i en kattepine. På den ene side vil de ikke la seg presse av en greske regjering som har skjøvet en folkeavstemning inn på forhandlingsbordet. På den annen side er situasjonen i Hellas så alvorlig at det ikke bare er et spørsmål om hvem som for historiebøkene skal fremstå som vinnere og tapere i en dramatisk forhandling. EU-parlamentets president Martin Schulz sier at det nå må diskuteres om det skal etableres et nødhjelpsprogram for Hellas.
Nødhjelp er hevet over spørsmål om gjeld, sparetiltak og nye friske penger for å holde den greske økonomien flytende. At folk sikres mat og medisiner, er et basisansvar for enhver regjering. I Hellas i 2015 er det imidlertid andre enn landets egen regjering som tar det største ansvaret for grunnleggende behov.