13 trønderske småkraftverk er det siste året solgt til utlandet. Det henger sammen med et politisk løftebrudd under de rødgrønne.
På landsbasis har 51småkraftverk fått utenlandske eiere i løpet av det siste året. Stort sett er de nye eierne britiske fond som ser kjøpene som en langsiktig investering. Det er uheldig at norske naturressurser på denne måten selges ut av landet.
Utviklingen av småkraftverk fikk for alvor vind i seilene etter at Sverige i 2003 innførte en subsidieordning for fornybar kraft, de grønne elsertifikatene. Sterke politiske signaler ble oppfattet dit hen at også Norge skulle innføre denne ordningen. I tillit til at det ville skje, startet mange grunneiere arbeidet med å bygge ut mindre vannfall til småkraftverk.
Men arbeidet med de grønne sertifikatene ble stoppet under den rødgrønne regjeringen, til tross for at det var politisk flertall i Stortinget for ordningen. Etter sterkt press fra opposisjonen og Senterpartiet, kom nye forhandlinger i gang. Ordningen ble innført hos oss i 2012.
De rødgrønnes løftebrudd førte til at mange småkraftverk ikke fikk de subsidiene de var forespeilet. Næringen har som helhet slitt med mange andre utfordringer. For å få de nødvendige konsesjonene til å bygge ut sine vannfall, måtte driverne ofte vente i 5-6 år. Det er problemer med å få tilgang til det etablerte el-nettet, og småkraftverkene må også betale en tilleggsskatt utover den ordinære næringsskatten. Sammen med lave strømpriser har småkraftbransjen slitt tungt de siste årene, og mange er gått konkurs.
Det er forståelig at mange eiere ikke lenger orker å fortsette en drift med så mange krevende faktorer. Men det er beklagelig at de på denne måten ser seg nødt til å selge en del av vårt arvesølv ut av landet. Nasjonal kontroll over vannkraften har helt fra den tidligste vannkrafthistorien vært et grunnleggende prinsipp i landet vårt.
Det er positivt at den borgerlige regjeringen vil gi elsertifikater til 240 småkraftverk.
Men for mange er det for sent.