Jens Stoltenberg vil gjøre det umulige mulig; vinne høstens valg. Han starter sterkt.
Troen på en tredje valgseier på rad er ikke stor i Arbeiderpartiet eller blant Ap-sympatisører. Det vet Jens Stoltenberg og derfor brukte han halve landsmøtetalen i går på å gjenreise vinnerånden og ta bort taperstempelet. Kanskje lykkes han. I hvert fall holdt han en av sine beste landsmøtetaler.
Retorikken var langt sterkere enn politikken. Som Ap-leder må Stoltenberg levere mer enn politikk i møte med sine fremste tillitsvalgte, som i stor grad tror slaget er tapt på forhånd. Det er ingen lett jobb, og mye hviler på Stoltenbergs skuldre. Gårsdagens meningsmålinger viser at det er en meget lang vei å gå frem til valget. Oppslutningen ligger mellom 27 og 28 prosent. De rødgrønne har ikke hatt flertall siden valget i 2009.
På nesten alle måter har Jens Stoltenberg det alle andre partiledere bare kan drømme om. Han er statsminister, har flertall i Stortinget og nye penger til gode formål hvert eneste år. Han styrer et land som går så det suser, mens Europa er i krise. Lav ledighet, rekordlav rente, stor nyskaping og høy sysselsetting. Stoltenberg styrer i en gullkantet tid. Ingen regjeringssjef har hatt det enklere.
Statsministeren satser nå alt på at han og Ap vet best hvordan landet skal styres også fremover. Punkt for punkt tar han tøffe oppgjør med alle som etterlyser nye reformer og prosjekter, og savner gode saker og gjennomføringskraft. Og han sier seg møkk lei av høyresidens svartmaling av rikets tilstand. Hvor lenge skal vi høre på at høyrepartiene snakker Norge ned? Vi vil snakke opp dem som bygger landet, var det retoriske poenget i går. Virkeligheten er ikke helt slik, men Ap har startet kampen om virkelighetsbeskrivelsen. Og den er viktig.
Ikke med ett ord nevnte Stoltenberg sine rødgrønne regjeringsvenner. Det er spesielt i lys av at det er rødgrønn makt som er målet. Men det var en landsmøtetale i en krisetid for regjeringen, med SV under sperregrensen og Ap svært langt fra målet om å bli det største partiet.
Nå er Ap seg selv nok.