Denne helgen hadde ikke vært årets viktigste kulturbegivenhet i Trøndelag uten omfattende dugnadsinnsats gjennom mange tiår.
Denne helgen er på mange måter den viktigste kulturhelgen i vår landsdel. Det koker av kultur i Trøndelag i juli, og det topper seg denne helgen. Det er arrangementer, spel, konserter og andre kulturuttrykk. Det aller fremste er «alle spels mor» – Spelet om Heilag Olav på Stiklestad – også kalt Spelet. De to andre store oppsetningene er Elden på Røros, som hadde premiere torsdag, og Livet på felgen i Råkvåg.
Det er to fellesnevnere for disse tre spelene og for en rekke andre oppsetninger både i Trøndelag, på Nordmøre og mange andre steder i landet: Kultur blir til fra imponerende dugnadsinnsats og kombinasjonen av amatører og profesjonelle skuespillere. Det var lokalbefolkningen i Verdal og Stiklestad som dro i gang Spelet for 60 år siden. Profesjonelle krefter har bokstavelig talt spilt viktige roller, men Spelet om Heilag Olav hadde ikke eksistert uten at tusenvis av frivillige hadde stilt opp med tid, krefter og entusiasme.
Slik er det også på Røros, i Råkvåg og på Smøla, der det tidligere i sommer var den tjuende oppsetningen av friluftsspelet Fru Guri fra Edøy. Tilsvarende er det en rekke andre steder, der dugnad og samspill mellom amatører og profesjonelle har lagt grunnsteiner i samfunnet.
I neste uke er Olavsfestdagene i Trondheim. Både Spelet og Olavsfestdagene er i år preget av 200-årsjuibileet for Grunnloven. Det vil igjen si at det veves bånd gjennom historien frem til vår tid. Også Elden på Røros er langt mer dagsaktuell enn det som skildres av en nordisk krig for 300 år siden. Bildene av krigens lidelser mellom slagghaugene er en uhyggelig påminnelse om skrekken og smerten som folk i Ukraina og Gaza lever og dør med akkurat nå.
Det er kulturens oppgave å tolke, tydeliggjøre eller kontrastere. Publikum får underholdning i tillegg.
Det er ren bonus fra det som ligger an til å bli en flott, trøndersk kulturhelg.