Ordet fritt:

Helt OK å rive gårder på Møllenberg

Forfall: Karl-Ove Bjørnstad og sønnen Mikal Haugen Bjørnstad ønsker å rive Nedre Møllenberg gt. 99. og 101. De får støtte fra innleggsforfatteren, som mener at husene ikke passer til bygningsmassen ellers. Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Bebyggelsen i Nedre Møllenberg gate 99 og 101 bør rives, og tomtene utnyttes til ny boligbebyggelse. Ikke fordi de er falleferdige etter manglende vedlikehold i flere tiår. Men fordi de er fremmedelementer i bygningsmiljøet i denne enden av gata og i Innherredsveien. I 1984 tok jeg initiativ til å få laget en verneplan for det sammenhengende tregårds-miljøet på Kirkesletten, Møllenberg og Rosenborg.

LES OGSÅ: Hva slags signal får eiere hvis vi river to vernede hus som har fått stå tomme uten vedlikehold i årevis

LES OGSÅ: O m riving av de gamle trehusene i Nedre Møllenberg gate 99 og 101.

Beboerforeningen fikk 30 000 kroner fra Miljøverndepartementet, og vi trakk med oss Plankontoret, Byantikvaren, Fylkeskonservatoren og Bydelsutvalget i arbeidet. Vi laget en midlertidig reguleringsplan, i påvente av en mer gjennomarbeidet plan – som aldri kom. Initiativet ble til fordi vi opplevde stadig nye tilløp til å ville svekke det helhetlige og unike inntrykket av et sammenhengende bygningshistorisk dokument for tregårder fra ca. 1850 i sør til 1920-tallet i nord. Vi ønsket å ta vare på den særpreget i tregårdsbebyggelsen nord og sør for Nonnegata. Et annet viktig hensyn var at ny bebyggelse etter brann el.l. skulle underordne seg strøkets kvartalsstruktur og bygningsdimensjoner og -form.

Les også: - Det her er ikke noe å spare på, riv skiten

Da Villaservice ville bygge moderne blokker i Øvre Møllenberg, der hvor det tidligere hadde stått store garasjebrakker, måtte de omarbeide planene slik at den nye bebyggelsen «snakket» lavmælt med bebyggelsen rundt. Det er interessant å minne om at Byantikvaren støttet Villaservices opprinnelige planer! Grensene for verneplanen ble trukket uten at verneverdien for den enkelte eiendom innenfor grensene ble vurdert.

Ytterkantene ble vurdert i forhold til kjente initiativ til byfornyelse, som f.eks. terrasseblokka mellom Weidemanns vei og Øvre Møllenberg ved Buran. Beboerforeningen var opptatt av å legge til rette for at deler av bebyggelsen i de tette kvartalene måtte kunne rives for å gi plass til lys og luft og trygge leke- og oppholdsarealer. Verneplanen forbyr dermed ikke å rive. Den gir bygningsrådet frihetsgrader til å forvalte helheten. Det har de også benyttet seg av på en god måte opp gjennom årene. Karl Ove Bjørnstad fikk sent på 90-tallet tillatelse til å rive flere tregårder i Nedre Møllenberg gates nordlige del (nr. 91-97). Her kom det opp 5–6 etasjes boligblokker som «snakket med» murgårdene i kvartalet for øvrig, og med den nye bebyggelsen i Innherredsveien.

Mer debatt: Klæbu kommune fikk et nakkeskudd

De to gårdene det nå strides om og to tregårder på andre siden av gaten, gjenstår som fremmedelementer i bygningsmiljøet i krysset mellom Innherredsveien og Nedre Møllenberg. Det bør derfor legges til rette for at denne bygningsmassen kan saneres til fordel for bebyggelse som passer inn i bygningsmiljøet her. Verneplanen har fungert etter hensikten, helheten i bygningsmiljøet er ivaretatt.

Gikk du glipp av disse?