Debatt

Nå er det så dårlig stemning blant sykepleierne at det bruser i trærne ved St. Olav

«Er alle arbeidstakere i Norge klar over at arbeidsmiljøloven stadig vekk svekkes og pushes med tanke på dette med normal arbeidsdag?» spør Maiken Isachsen-Hagen i dette debattinnlegget.

St. Olavs hospital: Sykepleiertillitsvalgte er bekymret for situasjonen ved St. Olavs hospital. Fra venstre: Maiken Isachsen-Hagen, Gro Lillebø og Kenneth Sandmo Grip, som alle er hovedtillitsvalgte i Norsk Sykepleierforbund.Foto: Mariann Dybdahl, Adresseavisen

Saken oppdateres.

Det bruser i trærne ved St. Olavs hospital for tiden. Det er ikke bare høstvinden som sørger for dette. Det er dårlig stemning blant sykepleierne.

Jeg har tidligere skrevet en kronikk om hvordan rapporten er stedet der vi legger grunnlaget for god behandling på neste vakt, og hvordan jeg frykter at redusert rapporttid vil få konsekvenser for pasientsikkerheten. Dette er først og fremst den viktigste grunnen til at man ikke på toppen kan sitte å bestemme at alle sengepostene ved sykehuset SKAL innføre 15 minutters rapporttid.

Men det er et annet element ved dette kuttet som jeg syns er veldig viktig å belyse. Nemlig at kutt i rapporttid fra direktørens side også betyr kutt i daglig arbeidstid. En ting er å begynne rapporttiden et kvarter senere på de avdelingene der det er mulig, en annen ting er å kutte arbeidsdagen med 15 minutter.

Les også: Vis meg de som frivillig arbeider et kvarter kortere her og der, for så å måtte jobbe på lørdager


Arbeidstiden smøres utover

La oss si at en sykepleier på en avdeling jobber i gjennomsnitt to seinvakter i uka. Det betyr 30 minutter redusert arbeidstid i uka. I løpet av et år er det faktisk 1410 minutter, eller lettere sagt 23,5 timer. Konsekvensen er at man får smurt arbeidstiden sin utover, og ender opp med tre ekstra arbeidsdager i året! Ikke flere timer, men flere oppmøter. Og dette for en yrkesgruppe, som gjennom arbeidsmiljøloven, har fått redusert den ukentlige arbeidstiden sin til 35,5 time! Redusert ukentlig arbeidstid fordi det er så tøft å gå turnus at man har behov for det som kalles kompenserende hvile.

Det igjen handler om sykepleierens helse og dermed pasientens sikkerhet. Ved å redusere den ukentlige arbeidstiden til 35,5 time vil en sykepleier i 100 prosent stilling med normal lengde på arbeidsdagene ha 12 turnusfridager, også kalt F2-dager, i året. Det er jo to ekstra ferieuker, vil noen kanskje tenke? La meg minne om at den samme sykepleieren vil ha 6 dagers arbeidsuke 17 uker i løpet av året fordi hun jobber helg. Altså 3. hver uke med 6 dagers uke, og i gjennomsnitt ca. 4. hver uke med en ekstra fridag for å kompensere for påkjenningen med å gå kveld, natt og dag om hverandre. Hvis man smører arbeidstiden til sykepleieren utover vil man redusere antallet turnusfridager fra 12 til 9. Det er faktisk en reduksjon på 25 prosent!

Opptatt av debatt? Les også: Nå må jeg sove med fatle, skrive dette med en hånd, men det går over: Det ble en solskinnshistorie


Jobber 24 timer i døgnet

Denne reduksjonen av daglig arbeidstid som arbeidsgiver nå foreslår er KUN mulig fordi sykepleieren jobber 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og har nettopp 365 dager i året til å ta ut arbeidstimene sine på.

Vis meg den kontorarbeideren som syns det er greit å redusere arbeidstiden sin med et kvarter to ganger i uka, for deretter samle alle kvarterene sammen til en ekstra arbeidsdag tredje hver måned.

Dette fordi arbeidsgiver har funnet ut at han vil tjene mer penger på å ha kontoret åpent for kundehenvendelser på lørdager også. Han er ikke villig til å ansette flere folk for å gjøre dette, men mener at hvis alle ansatte på kontoret reduserer med tretti minutter hver uke, vil han få nok ekstra arbeidsdager til å dekke opp hver lørdag i året.

Mer debatt: Her passerer over 200 lastebiler i døgnet. Vi ser fra verandaen at støvet ligger som ei tykk tåke


Arbeidsmiljøloven svekkes stadig vekk

Er alle arbeidstakere i Norge klar over at arbeidsmiljøloven stadig vekk svekkes og pushes med tanke på dette med normal arbeidsdag? Hvis vi ikke setter foten ned nå, vil vi til slutt ha et samfunn som kjører for full maskin hele døgnet mandag til og med lørdag. Er vi som arbeidstakere tjent med det?

Til slutt vil jeg bare si at det vil være en skrikende mangel på sykepleiekompetanse i Norge om bare få år, det snakkes om at en av fem ikke jobber som sykepleier ti år etter endt utdanning og at gjennomsnittsalderen før man forsvinner ut av yrket er 57 år! Vil det ikke da være lurt å prøve å beholde den sykepleierkompetansen man allerede har ved St. Olavs hospital lengst mulig? Hvis svaret på spørsmålet er ja, så vil et av mine tips til ledelsen ved sykehuset være å IKKE kutte i arbeidstiden til de ansatte.


Hør våre kommentatorer og gjest Daniel Johansen snakke om hvordan Midtbyen skal overleve, matsvinn og lyden på kino.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Innleggsforfatteren: Maiken Isachsen-Hagen er hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund ved St. Olavs hospital
            (Foto: MARIANN DYBDAHL)

Innleggsforfatteren: Maiken Isachsen-Hagen er hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund ved St. Olavs hospitalFoto: MARIANN DYBDAHL

Slik tror ekspertene St. Olavs hospital blir i 2035

En egen teknologigruppa fra Helse Midt-Norge har sett på hvilke trender sykehuset vil møte på mot 2035, og hvilke konsekvenser trendene vil gi.

  • Trend: Persontilpasset medisin, teknologi som i enda større grad muliggjør desentralisert behandling, samt bedre utnyttelse av helsedata (big data) fra ulike kilder. Konsekvenser av trenden: Med lettere tilgjengelige forskningsdata vil tid fra forskning til resultat kortes ned, og klinisk praksis må bli enda mer omstillingsdyktig.
  • Trend: Bruk av høyoppløselige kamera og visualiseringsutstyr, kombinert med 3D ultralyd- og radarteknologi, vil gjøre at man tar i bruk hologram i de hybride operasjonsstuene, som har utstyr både for avansert bildediagnostikk og kirurgi. Økt bruk av sanntids labprøver som kan analysere en større mengde parametere enn dagens utstyr. Virtuell 3D-konsultasjon kan trolig gjennomføres også med utstyr pasientene har hjemme uavhengig av legekontor. Konsekvenser av trenden: Reduksjon i antall innleggelser, økning i antall polikliniske vurderinger. Økt behov for datakommunikasjon både for sykehuset, på legekontor og mobilt/hjemme. Dedikerte og tilgjengelige rom egnet for gjennomføring av fjernkonsultasjoner er nødvendig. Reduksjon i reisekostnader, reduksjon i sykehusinfeksjoner. Økt risiko for at relevant informasjon som pasienten ville delt i en normal samtale, kan falle bort
  • Trend: Pasienten vil eie sine data og vil bringe med seg sine data og kunne ta med seg sine data til andre helseinstitusjoner. Pasienten vil også kunne bruke egne data inn mot apper og andre verktøy som diagnostiserer og foreslår behandling. Kunstig intelligens vil være langt mer utbredt, og pasienten vil i stor grad kunne overvåke sin egen helsetilstand. Konsekvenser av trenden: Den vil trolig kreve en større andel investeringer i teknologi enn dagens. Forskning vil foregå på nye måter og pasienten vil ha tilgang til den samme kunnskapen som helsepersonell.
  • Trend: Helseplattformen vil være fullstendig integrert med effektive pasientforløp og sømløs samhandling på tvers av fagfelt, hele helsetjenesten sameksisterer rundt pasienten. Konsekvenser av trenden: Trenden åpner for en helsetjeneste uten fysiske barrierer mellom primær- og spesialhelsetjeneste. Mulighet for vurdering og inntak av høyere volum av pasienter, med bedre kvalitet uten behov for tilsvarende økning i ansatte. Redusere forskjeller i pasientbehandling på tvers av foretak. Frigjør fagfolk til klinikkrettet arbeid med økt opplevd nytte i arbeidshverdagen.
  • Trend: Multifunksjonelle hybridstuer, som har utstyr både for avansert bildediagnostikk og kirurgi, finnes på alle lokalsykehus. Konsekvenser av trenden: Kirurger og intervensjonsradiologer jobber stadig tettere sammen. Bruk av simulering før store invasive inngrep blir mer vanlig, og blir integrert i hybridstuene etter hvert. Laparoskopiske prosedyrer vil fortsette, men krever etter hvert mindre instrumenter, og bedre kamerateknologi og skjermløsninger.
  • Trend: Kunstig intelligens (KI) er i dag i et tidlig stadium og det er krevende å estimere en tidshorisont for når dette vil kunne nå et nivå hvor det implementeres i klinisk hverdag. Konsekvenser av trenden: KI utfordrer samfunnet på mange områder. Det må utvikles et nytt sett med etiske standarder og retningslinjer for at KI kan brukes hensiktsmessig i helsesektoren.
  • Trend: store deler av rutinemessige prøver som i dag utføres på sykehus kan trolig gjennomføres hjemme. Avansert teknisk utstyr vil bidra til meget tidlig diagnostikk og oppfølging av pasienters tilstand utenfor sykehuset. Konsekvenser av trenden: Gir store muligheter innenfor desentralisert innovasjon og forskning innenfor alle fagfelt, muliggjør økt samhandling med primærhelsetjenesten. Kan forbedre folkehelse, men samtidig forsterke helseforskjeller grunnet sosiale forskjeller. Øker IKT sårbarhet.
  • Trend: All pasientinformasjon og relevante prøver vil være integrert i samme cysten og avhengig av trådløs og mobil kommunikasjon. Innebygd redundans på virksomhetskritiske systemer. Nye mekanismer for å sikre konsistens og tilgang til data. Stor sårbarhet ved manglende rutiner for håndtering av nedetid Konsekvenser av trenden: Håndtering av IKT risiko og sårbarhet må gjøres parallelt med framtidig innovasjon og implementering. Rutiner for nedetid må lages og øves på regelmessig for å minimalisere negativ effekt. Det må planlegges med tilstrekkelig tid for god opplæring ved innfasing av nye teknologiske løsninger, samt tilstrekkelig oppfriskning og verifikasjon av kunnskap. Innføre nye teknologiske løsninger for ytterligere sikring av stabilitet i løsningene og økt profesjonalisering knyttet til informasjonssikkerhet.
Gikk du glipp av disse?