Løgnene om egen koronafesting bidro til Boris Johnsons avgang. Men det er andre løgner som har gjort større skade på Storbritannia.

Torsdag varslet Johnson at han vil gå av både som statsminister og partileder. Det satt langt inne.

Tidligere i sommer fremmet hans egne et mistillitsforslag mot ham, men Johnson overlevde. Presset fortsatte, og det toppet seg denne uka da nærmere 60 regjeringsmedlemmer trakk seg i protest. Bak misnøyen ligger en rekke avsløringer om at Johnson og hans folk festet og moret seg mens resten av landet levde under strenge koronarestriksjoner.

«Boris Johnsons regjeringstid ender i skam, akkurat som vennen Donald Trump», skrev EUs brexit-koordinator Guy Verhofstadt på Twitter da avgangen ble kjent. Det er harde ord, men belgieren har helt rett.

Under opprullingen av «partygate» ble han tatt i en rekke løgner. Det er slett ikke første gang den omstridte politikeren sliter med å forholde seg til sannheten. Å holde løfter har heller ikke vært Johnsons sterke side, noe forholdet til EU har lidd under.

Da Johnson i 2020 krevde at den allerede inngåtte skilsmisseavtalen med EU enten måtte endres radikalt eller skrotes, var reaksjonene sterke. Det ble stilt spørsmål ved om Storbritannia var en røverstat eller en rettsstat.

Johnson selv plasserer brexit øverst på skrytelista. Både som journalist og senere som politiker har han raljert med EUs byråkrati, ofte ved hjelp av ville overdrivelser og usannheter. Det toppet seg da han var med på å sponse en reklamekampanje før folkeavstemningen som feilaktig fortalte velgerne at Storbritannia sendte 350 millioner pund i uka til EU. «La oss finansiere helsevesenet i stedet», lovet Johnson.

Nå er både den britiske økonomien og det britenes helsetjeneste nede i knestående. I horisonten truer en handelskrig med EU, takket være britenes forsøk på omkamp av brexit-avtalen om Nord-Irland.

Storbritannias forhold til resten av Europa gikk fra vondt til verre under Johnson. Vi håper etterfølgeren er mer til å stole på.