Jeg sperret øynene opp da jeg leste at kommunen vil «forvandle» det historiske Bakklandet. Var det en aprilspøk? Nei. Artikkelen sto i avisen 5. april!

Kommunen argumenterer med at den nye løsningen, hvor både dagens brostein og skiferheller fjernes, vil gjøre det lettere for både gående og syklister å ferdes. Er dette virkelig alvorlig ment?

Er ikke Baklandet egentlig et stort gatetun for fotgjengere? Som i andre gatetun stimulerer Bakklandet til opphold i et spennende historisk miljø. Vil ikke kommunens forslag føre til at gjennomfarts-syklister prioriteres fremfor forgjengere og foran det kulturhistoriske miljø? Dagens brostein er slitesterke og kan fortsatt ligge der i flere hundre år!

Arkitekt Ole Wiig Foto: Privat

Bakklandets gateløp er en integrert del av en historisk bydel som tiltrekker seg tilreisende, vekker interesse også utenfor landets grenser og er til stor glede for byens befolkning. Ingen har nytte av å erstatte det historiske gateløpet på Bakklandet med et «flatt» belegg som sterkt vil forringe opplevelsen av å ferdes i denne pittoreske bydelen. Syklistene lider ingen overlast ved at de må dempe hastigheten en smule disse få meterne. Tvert imot vil det gi en bedre og tryggere opplevelse for alle, ikke minst de som ferdes til fots. Det er mulig at den statlig-kommunale miljøpakken svulmer over av så mye penger at det er vanskelig å få brukt dem opp. Men her går grensen. Det er tross alt penger som skal brukes til miljøformål, ikke miljøødeleggende formål.

Etter at motorveien som skulle føres gjennom Bakklandet ble droppet, og bydelen ble vedtatt bevart, ble vårt arkitektfirma NSW Arkitektur (Narud Stokke Wiig) engasjert til å utarbeide utviklingsplanen for Nedre Bakklandet. Det har derfor vært spennende for meg å følge den svært positive utviklingen på Bakklandet, men som kommunen nå ønsker å ødelegge.

Arbeidet vårt besto ikke bare i etablering av en helhetlig bevaringsplan, bygningsbevaring, fargesetting, valg av gatelykter, men også valg av gatebelegg. For å kunne reflektere at Bakklandet er en del av byens historiske sentrum, ble brostein valgt som det naturlige gatebelegg. Hellene midt i gaten ble visstnok lagt på midten av 1990-tallet, og som har styrket både fremkommeligheten og det historiske miljø.

Det Trondheim trenger er ikke en isolert diskusjon om gatebelegget på Bakklandet, men ambisjonen om et helhetlig gateplan for hele det historiske sentrum – Midtbyen og Bakklandet.

Tør jeg nevne det, men Bergen ligger foran oss. Bergen har fattet et klokt vedtak om å legge skifer og brostein i det historiske sentrum og som gjennomføres med stor suksess gate for gate, plass for plass.

Men det er ikke bare Bergen som har skjønt viktigheten av å ivareta byens historiske interesser. Administrasjonen i Lillesand har nettopp anbefalt bystyret å vedta en veileder for helhetlig gatebelegg. Kommedirektøren mener veilederen (primært brostein og skifer) vil gi føringer og være et godt verktøy for å kunne skape et visuelt sammenhengende gatenett med historisk forankring.

La meg minne om at det var byplansjef Børre Skaslien som tok initiativet til å legge brostein i alle veitene til byjubileet i 1997, for å synliggjøre middelalder-strukturen. Men hva har skjedd med gatene i vårt historiske sentrum siden da? Og hvorfor er ikke byens paradegate Munkegaten for lengst belagt med brostein?

La Trondheim lære av både Bergen og Lillesand; la Trondheim endelig få en helhetlig plan for gatebelegg i det historiske sentrum.

Første skritt må være å si nei til det historieløse forslaget på Bakklandet og stoppe omgjøring av dette viktige historiske miljøet til en «sykkelarena». Er det ikke nettopp det historiske og velfungerende sosiale miljøet som skal prioriteres på Bakklandet? Byens administrasjon og politikere oppfordres deretter til å få utarbeidet en helhetlig gatebeleggsplan for det historiske sentrum. Og her vil Miljøpakkens betydelige midler komme godt med!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe