Alarmen går. Det er mannskapsmangelen i sjøfarten, og på tide å snakke konstruktivt om mulighetene som ligger i maritim teknologi og kompetansegapet som hindrer at vi kommer videre.
På 1960-tallet var det kø utenfor hyrekontorene til norske rederier. Ungdom ned til 14–15 årsalderen søkte sjøfart som en sikker vei til arbeidslivet. I dag skriker de maritime fagskolene etter flere søkere. Hva må til for å gjenvinne ungdommens interesse? Hva slags arbeidsliv kan vi friste med til sjøs?
I fjor ble flere hundre fergeavganger innstilt på grunn av mannskapsmangel. I år slår Norsk Sjøoffisersforbund alarm igjen om lav bemanning langs kysten. Også internasjonalt sliter sjøfarten med rekrutteringen. Det utdannes rett og slett ikke nok sjøfolk, og underbemanning fører til økt risiko til sjøs og koster samfunnet enorme summer. Uregelmessig arbeidstid, krevende turnuser, høyt arbeidspress, hviletidsbrudd og lange perioder borte fra familien gjør at fatigue er blant de største helseutfordringene til sjøs. Sist ut er rapporten fra The Mission to Seafarers som viser at lykkeindeksen blant sjøfolk går nedover. Det er på tide å tenke nytt rundt hvordan vi organiserer oppgaver om bord.
Her stiger han om bord uten å betale én krone
Teknologiutviklingen går raskere enn noensinne. Avansert sensorteknologi, kunstig intelligens og autonome systemer gir god beslutningsstøtte til navigatører, kan automatisere flere av de manuelle oppgavene og gjøre arbeidshverdagen både lettere og mer effektiv.
En undersøkelse gjennomført av Menon Economics i 2022 viser at bruken av teknologi varierer betydelig mellom rederiene, og mye tyder på at teknologiforspranget til de mest innovative rederiene vil øke de neste årene. Samtidig oppgir fire av ti rederier at den interne teknologikompetansen er utdatert. 2/3 av rederiene i undersøkelsen sier de er avhengig av å ansette folk med annen kompetanse enn den de har i dag for å lykkes.
Og det er ikke bare rederiene som ser behovet for ny kompetanse. Ni av ti sjøfolk tror det vil stilles høyere krav til digital kompetanse i framtiden. Nesten like mange tror arbeidsoppgavene vil endre seg som følge av ny teknologi. Behovet for etter- og videreutdanning er stort.
Digital kompetanse og operativ erfaring fra sjø er den mest ettertraktede kompetansen for rederiene i dag, men gapet mellom digital kompetanse og operativ erfaring er også den største barrieren for å ta i bruk ny teknologi. Å utvikle og rekruttere rett kompetanse krever et nært samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningssektor.
Forskningsprosjektet MIDAS – Mennesket i framtidens havromsoperasjoner – er et slikt samarbeid der NTNU, Sintef, Ocean Autonomy Cluster, Blue Maritime Cluster og Digital Norway skal forske på forretningsmodeller, teknologier og rekrutteringsløp som skal sikre en trygg, bærekraftig og konkurransedyktig maritim sektor. Norge har allerede verdensledende teknologier innen autonome systemer, men den virkelige verdien ligger i hvordan mannskapet utnytter mulighetene som følger med.
Anvendt forskning er en viktig del av kapasitetsløftet MIDAS, og gjennom ulike eksperimenter skal MIDAS-forskerne tette kompetansegapet mellom autonom teknologi og dagens manuelle operasjoner til sjøs. I et eget simulatoreksperiment ble gamere, aktive brukere av dataspill, invitert inn i NTNUs landbaserte kontrollrom på Nyhavna for å fjernovervåke simuleringer av autonome skip. Ved hjelp av beslutningsstøttesystem, et system som håndterer store mengder fartøysdata for å veilede testpersonen til trygg navigering, ble testpersonene videre bedt om å håndtere kritiske akuttsituasjoner som oppsto underveis.
Gratis ferje skaper også problem
Simulatoreksperimentet ble vurdert opp mot en kontrollgruppe med erfarne, fagutdannede skipsnavigatører. Under eksperimentet ble testpersonenes årvåkenhet, evne til å håndtere flere oppgaver samtidig og ferdigheter undersøkt over tid og under press. Eksperimentet viste at gamerne håndterte flere oppgaver samtidig i stressede situasjoner langt bedre – og fanget opp risikosituasjoner raskere – enn de erfarne navigatørene gjorde. Men det viste også at designet – selve brukergrensesnittet – var en kritisk faktor for å sikre trygg, sømløs og effektiv fjernnavigasjon av autonome fartøy.
Selvkjørende skip som seiler helt uten mannskap er ikke nødvendigvis framtiden, eller målet for den saks skyld. Men skip med gode beslutningssystemer og brukerorientert design, kan redusere arbeidspresset ombord og gjøre risikofylte arbeidsoperasjoner tryggere. Det handler ikke om at maritimt personell skal bli overflødig – det handler om å omorganisere oppgavene slik at vi får færre innstilte skip. Vi skal ikke redusere antall sjøfolk, vi skal øke forståelsen for hva framtidas maritime kompetanse består av.
Kanskje sitter nettopp nå framtidas kapteiner på tenåringsrommet og lurer på hvordan alle årene foran en gamingskjerm kan komme til nytte. Og kanskje står skipsnavigatøren på dekk og lurer på hvor han hører hjemme i en mer digital framtid. Og nettopp her kan industridesignerne og ingeniørene bygge en bru som sikrer en mer bærekraftig, effektiv og trygg sjøfart der både operativ erfaring og ny kompetanse har en plass.