Mandag gikk det svenske flagget til topps utenfor Natos hovedkvarter i Brussel. Russlands angrepskrig i Ukraina har ikke splittet Nato, slik Vladimir Putin håpet. I stedet står alliansen sterkere enn på lenge.

Ikke siden Kalmarunionen har landene i Norden hatt et felles forsvar. Nå er vi i samme allianse. Det gjør oss tryggere og styrker båndene mellom de nordiske nasjonene. Samtidig stiller det økte krav, særlig til beredskapen i Trøndelag.

Prinsippet om at et angrep på én skal regnes som et angrep på alle, er nedfelt i artikkel fem i Nato-traktaten. Men det er artikkel tre som stiller de høyeste kravene til oss nå.

Der forplikter medlemsland seg til å «opprettholde og utvikle sin individuelle og felles evne til å motstå væpnet angrep». Nå som Sverige og Finland er Nato-medlemmer, øker betydningen av Trøndelags rolle som mottaks- og transittområde for alliert støtte ved en eventuell krig eller konflikt.

Dette er noe trønderske myndigheter og politikere har hatt stor bevissthet rundt lenge. Allerede for ett år siden lovet fylkesmøtet i kommunesektorens organisasjon (KS) i Trøndelag å prioritere viktige infrastrukturprosjekter som gjør regionen bedre rustet til å motta, oppbevare og frakte folk og utstyr til Sverige. Men dette er en oppgave lokalpolitikerne verken har makt eller penger til å løse alene. Fylkesmøtet kom derfor med en klar oppfordring til regjeringen. De «forventer at staten bidrar i dette arbeidet og at det raskt prioriteres midler til nødvendig sikring og opprustning av havner, veg og jernbane, for å imøtekomme Forsvarets og Natos behov i Trøndelag». Aktuelle prosjekter her er for eksempel Meråkerbanen fra Stjørdal til Östersund og E14 mellom Stjørdal og Åre.

Vi håper trønderbenken på Stortinget og andre lokalpolitikere har lyktes i å overbevise regjeringen. Når Nasjonal transportplan kommer før påske, får vi svaret. Samtidig må lokale myndigheter styrke samarbeidet med sine kolleger på den andre siden av svenskegrensa. Bare ved å jobbe sammen kan vi leve opp til forpliktelsene i artikkel tre.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!