Politikerne vil gjenreise tilliten. Da hjelper det ikke med dårlige unnskyldninger.

Tirsdag rettet Stortinget kritikk mot en rekke avgåtte eller nåværende statsråder, som alle er blitt tatt i aksjerot eller venneutnevnelser. Etter at habilitetsskandalene bedyrer politikerne at de vil gjenreise tilliten. Dessverre bidrar Sandra Borch (Sp) til det motsatte. Mandag var den tidligere kunnskaps- og høyere utdanningsministeren i media for å «svare på alt» om jukset i egen masteroppgave. Det hun sa var ikke tillitvekkende, snarere tvert imot.

Medier har avslørt at så mye som 21,9 prosent av Sandra Borchs masteroppgave i jus fra Universitetet i Tromsø består av passasjer som er hentet direkte fra andre tekster, men uten at kilde er oppgitt. Jukset er omfattende. Da saken ble kjent, brukte Borch ifølge seg selv bare tre til fem minutter på å bestemme seg for å gå av som statsråd.

Selv om hun slik tok ansvar, var det nedstemmende å høre svarene hennes mandag. Jukset var aldri «en bevisst handling», insisterer Borch. Hun angrer ikke på klipp og lim i masteroppgaven fordi «det er jo vanskelig å angre på noe du ikke husker å ha gjort», sier hun til VG. Hun kaller det heller ikke juks, men «sløvt», «feil» eller «slurv».

Er det slurv å føre musepekeren over setninger noen andre har skrevet, høyreklikke for å trykke «kopier» og så lime dette direkte inn i egen oppgave? Avsløringene har vist at hele passasjer i Borchs masteroppgave er kopiert, inkludert skrivefeil i originalverket. Hvordan kan noe sånt skje ubevisst – samtidig som du hevder å kjenne reglene for kildehenvisninger?

De nye svarene fra Borch ligner bortforklaringer. Hun svarer også unnvikende på spørsmål om hun vil bli statsråd igjen. «Akkurat nå er ikke det et spørsmål», sier Borch til VG – som om ikke journalisten nettopp har stilt spørsmålet i en seanse der pressen var lovet svar på alt.

Borch var ikke blant dem som Stortinget rettet kritikk mot tirsdag. Først etter påske får offentligheten vite om helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols (Ap) masteroppgave blir annullert. Dersom politikerne stadig henfaller til dårlige unnskyldninger for egne feil, vil ikke mistilliten forsvinne med det første.