Hvorfor skal ikke ungdom i dag kunne avtjene verneplikten på et jorde eller et sykehjem?
Totalberedskapsevnen består av veldig mye mer enn den militære forsvarsevnen. Derfor vil Miljøpartiet de Grønne sette i gang et prosjekt for å teste et arbeidsår for ungdom, som vil gi ungdom meningsfull arbeidserfaring og styrke totalberedskapen i alle deler av samfunnet.
Jeg har verdiene i orden jeg!
Den nye Totalberedskapsrapporten viser at vi har langt igjen for et velfungerende totalforsvar i samfunnet vårt. Kommunenes evne til helhetlig planlegging og krisehåndtering må styrkes, og beredskapen må bygges nedenfra. Forsvarskommisjonen mener også at befolkningen må kunne ta vare på seg selv og sine i kortere eller lengre tid. For å styrke beredskapen må vi også se på matproduksjon, helse og omsorg, brann- og redningstjenester, klimatilpasning, naturrestaurering, kommunikasjonstjenester og annet frivillig arbeid. Dette er kompetanse og tjenester som et samfunn er avhengig av til enhver tid, ikke minst i krisetid.
En modernisering av verneplikten kan være en god start for å sette fart på beredskapsarbeidet og øke antall vernepliktige. Det er mange 19-åringer i dag som går ut av videregående uten å vite hva de skal og vil de kommende årene. Samtidig faller stadig flere unge utenfor skole og arbeid. I løpet av de siste ti årene har andelen unge uføre i alderen 18–29 år mer enn doblet seg. Ungdom er en kjemperessurs og det finnes oppgaver de er godt egnet for å løse, men som ingen legger fram til de ungdommene som har lyst til å bidra.
En ny versjon av verneplikten kan gi viktig erfaring som både den enkelte og samfunnet trenger. Ordningen må skje i tett samarbeid med de som jobber med totalberedskapen i praksis: kommuner, nødetater, jordbruket, utdanningsinstitusjoner, transport- og kommunikasjonsetater og frivillige organisasjoner. For noen vil verneplikten avtjenes i Forsvaret, som vi kjenner i dag, men for mange andre kan det i framtiden bli et år med nye meningsfulle og relevante oppgaver. Etter mange år på skolen kan det også bli verdifull, praktisk erfaring å ta med seg videre.
Ungdom har mange forutsetninger for å bidra i totalberedskapen, uavhengig av utdanningsnivå og interesser. Gjennom opplæring og deltakelse i praktiske og nyttige oppgaver vil ungdom få innsikt i beredskapsarbeidets kompleksitet og lære verdifulle ferdigheter som kan være nyttige i fremtidige situasjoner. I en sånn ordning må selvfølgelig ungdom få kompensasjon for arbeidet, som ungdom i førstegangstjenesten får i dag, og det må finnes rimelige unntaksordninger.
Verneplikten har historisk vært en grunnstein i forsvaret av Norge. Men tryggheten til Norge er ikke bare avhengig av de få som hentes inn i Forsvaret i dag for militærtjeneste. Siden kun et mindretall fra hvert årskull avtjener verneplikten, viser Forsvarskommisjonen til at man bør vurdere om hele årskull skal gjennomføre kurs om sikkerhet, forsvar og beredskap i grunnskole og videregående skole. Kommisjonen anbefaler dessuten å øke antall vernepliktige, noe som ytterligere vil bidra til å øke beredskapskompetansen i samfunnet. En ordning som vi foreslår kan oppfylle målsettingene Forsvarskommisjonen foreslår.
Et pilotprosjekt om en modernisert verneplikt vil være perfekt i Trøndelag, som på mange måter er “Norge i miniatyr”. Her har vi allerede forsvarsbase, vi har et sterkt og spredt jordbruk, fiskeri og havbruk, kyst og land, bygd og by, og en variert næringsstruktur. Et pilotprosjekt er avgjørende for å finne en organisering som gjør at ordningen får god kvalitet for samfunnet, og den enkelte.
Totalberedskapen er ikke bare en tjeneste fra samfunnet til hver og en av oss. Den skapes også av oss. Samfunnet skal stille opp den dagen vi trenger det, men vi har alle et ansvar for å sette oss i stand til å ta vare på hverandre. Det er samfunnskontrakten vi trenger i vår tid, for å styrke totalberedskapen og eierskapet hver enkelt av oss har til fellesskapet. La oss starte med å modernisere verneplikten.
Gi psykisk syke behandling, ikke fengselsstraff
Fraværsgrensa: – Lytt til elevene!