Verden stoler på at Norge fortsatt kan tilby sjømat av førsteklasses kvalitet, i et kaldt og rent hav.
Vi har marine næringer og maritime næringer – de er fundamentalt forskjellige, men i stor grad avhengig av hverandre. Marine næringer har fokus på produksjon og foredling av sjømat, det vil si havbruk og fiskeri og det som hører til. Maritime næringer omfatter teknologibedriftene – de som leverer løsninger til marine næringer, til olje og gass og til skipsfart og sjøforsvar. Norge er god på begge områder og kan vokse videre med riktig strategi. De to grupperingene har felles interesser med hensyn til utvikling av ny teknologi og nye løsninger.
Sjømat: Som verdens nest største sjømateksportør er Norge en betydelig aktør både innen villfisk og oppdrett. Norsk sjømatnæring hadde et eksportvolum på 69 milliarder kroner i 2014. Omsetningspotensialet er estimert til 550 milliarder kroner i 2050 i følge en rapport fra Det kongelige norske Videnskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi, 2012). I følge Sintef Teknologi og Samfunn representerer sjømatnæringen, inkludert ringvirkninger, i dag omlag 44 000 årsverk. I Midt-Norge, og da spesielt den delen som ligger innenfor produksjon av teknologi og oppdrett av laks, har vi en solid havbruksklynge som blant annet består av utstyrsleverandører, fiskehelseaktører, matfiskprodusenter og forskning- og utviklingsinsitusjoner. Sjømatnæringen består for det meste av små bedrifter. Tilbakemeldinger fra leverandørindustrien i havbruksnæringen tyder på at små bedrifter og gründere kan ha problemer med å utnytte de eksisterende forsknings- og innovasjonsvirkemidlene fordi de har begrenset kompetanse og kapasitet til å sette seg inn i virkemidlene.
Teknologi: Den maritime næringen er en av Norges eldste, største og viktigste. I 2012 omsatte maritim næring for 456 milliarder kroner, stod bak en verdiskaping på 160 milliarder og skapte 105000 arbeidsplasser. Med 12 prosent av den totale verdiskapingen i næringslivet (eksklusiv oljeselskapene), er det også en av Norges mest betydningsfulle næringer. Det er et utstrakt samarbeid og en gjensidig avhengighet mellom de ulike delene av næringen. Sektoren omfatter bedrifter som er spredt langs hele norskekysten med tre tyngdepunkt i Møre og Romsdal, Bergen og Oslo (maritimt-forum.no).
Forskningsmiljøene ved Sintef og NTNU har en betydelig del av sin virksomhet rettet mot marine og maritime næringer, blant annet eksemplifisert gjennom arbeidet med å etablere Ocean Space Center på den ene siden og forskningsprogrammet Amos på den andre. Ocean Space Center vil bli et kraftsentrum internasjonalt og en enestående ressurs nasjonalt og regionalt for utvikling av fremtidens marine og maritime næringer. Amos er en betydelig satsning fra NTNU, Sintef, Marintek, Statoil og DNV, der målet er å utvikle fremtidens autonome maritime systemer og operasjoner.
Gründere, næringsliv, finansieringsinstitusjoner og fagmiljøer har stått sammen om å utvikle teknologi som har gitt grunnlag for bedriftsetableringer i milliardklassen, som Resman, Geomatikk IKT, Aptomar og Fugro Geolab Nor. Atmel-eventyret startet i Trondheim. De klarte å revolusjonere markedet med sin mikrokontroller. Et sterkt og godt innarbeidet nyskapningssystem finnes hos NTNU Technology Transfer og Sintef Technology Transfer. Vi ser allerede effekter av disse satsningene som vil legge grunnlag for flere nye bedrifter og løsninger som springer ut av kunnskapsbaserte miljøer i regionen. Innen sektoren olje og gass og skipsfart finner vi sterke miljøer i Verdal, på Orkanger, ved forskningsmiljøene i Trondheim og ikke minst på Mørekysten med Kristiansund, Ålesund, Aukra og Molde spesielt. Dersom vi ser marine næringer og maritime næringer samlet, er Midt Norge som stor-region uten tvil den mest kraftfulle i Norge og en betydelig aktør internasjonalt.
Vi har fortsatt et kaldt og rent hav langs norskekysten. Det gjør at store deler av verden stoler på at vi tilbyr sjømat av førsteklasses kvalitet. Vi tåler ikke at dette renomméet svekkes. For å kunne ta ut vekstpotensialet i havbruksnæringen, må miljøutfordringene løses (tidligere statssekretær Amund Drønen Ringdal, Fiskeridepartementet, 2014). Dette fordrer ny teknologi og nye produkter som utvikles i samarbeidsprosjekter der forskningsmiljøene, industrien og myndighetene jobber sammen.
Kunnskap er nøkkelen til å løse utfordringene. Forskningsmiljøene, Universitetene og kunnskapsintensive bedrifter vil spille en nøkkelrolle i arbeidet med å utvikle de nye løsningene og den kunnskapen som er nødvendig for å sikre ytterligere verdiskaping på området. Målet må være at de marine- og maritime klyngene i Midt Norge utnytter mulighetene, legger stor innsats i arbeidet med å løse miljøutfordringer og bidrar til å utvikle bærekraftige løsninger som sikrer at vi opprettholder vår posisjon innen marine næringer såvel som på teknologiområdet.
Dette er kronikk nummer to av fem i en serie om havet, ressurser under press, forurensning og forskning, skrevet av Stein Erik Sørstrøm, senior forretningsutvikler i Sintef. Den første kronikken ble publisert 16.03. De neste kronikkene i serien vil handle om internasjonalt samarbeid, marine næringer og teknologi, kommersiell utnyttelse av havet og Midt-Norge og havet. Sørstrøms kronikk «Hvor mye tåler havet?» om samme tema ble publisert 02.12. 2015.