Tor Langbach Foto: Terje Visnes

Dette handler om noe som kan ramme deg når som helst! Kanskje våkner du opp i morgen og har stupt ned i et internettløst helvete uten mulighet til å unnslippe! Det kan skje deg, for det skjedde meg.

Historien involverer et teleselskap. Av hensyn til de ansattes pårørende skal jeg ikke si hvilket, men navnet begynner på T og har ikke fem bokstaver.

Det var 25. juni at verden gikk i svart. Vel, ikke verden i seg selv, men min kontakt ut i verden via internett og TV var brutalt lagt død. Jeg gikk inn på teleselskapets nettside via mobilnettet og søkte på adressen. Der sto det at det var en feil på nettet, men at de «jobbet med å løse problemet». Jeg ble beroliget. De er på saken og det er allerede tatt tak, så bra. Ikke lenge etter kom det melding om at oppretting skulle skje en liten uke senere. Stadig betryggende.

Men så kom nye meldinger. Tidspunktet for retting ble etter hvert flyttet til 4. august. Ok, tenkte jeg, det er jo lenge til, men det er jo ferie både for dem og for meg, så jeg lever vel over. Men datoen kom og datoen gikk uten at noe skjedde, så mandag 7. august ringte jeg firmaets såkalte kundeservice. En serviceperson skulle sjekke og lovte å ringe meg innen en time. Det gjorde han ikke (kanskje var han blitt syk, hva vet vel jeg). To dager senere ringte jeg på nytt. En ny serviceperson kunne fortelle meg at firmaet XX hadde oppdraget med retting, og at jeg kunne kontakte dem; selv skulle han purre. Jeg kontaktet straks firmaet XX, som imidlertid kunne fortelle at oppdraget var helt ukjent for dem. Ja vel.

Ny kontakt med teleselskapet, hvor en ny serviceperson skulle sjekke og sende en mail innen to timer. Det gjorde han ikke (kanskje var også han blitt syk?). Atter en telefon, med dette svaret: «Mulig firmaet XX har sendt oppdraget videre»; altså et oppdrag dette firmaet ikke var kjent med at de hadde fått. Jeg begynte nå å bli ilter, og ville gjerne legge saken fram for et ledermenneske. Men å få en mailadresse til en eller annen på høyere nivå i teleselskapet, var ikke mulig – i et teleselskap!

Og deretter ny rettetid, denne gang 17. august. Men så: noe skjer! Fredag 18. august kommer en sms: «Din linje er testet ok. Feilen må gjelde utstyr hjemme hos deg». Ja vel, tenkte jeg, åtte uker på å finne ut dette er drøyt, men nå er det håp. Tre dager etter kom det en ny sms om at de hadde oversendt saken til firma XX (tenk det!), og mandag 28. august dukket det opp en trivelig kar fra dette firmaet. Etter en halv time kunne han si at feilen ikke lå i huset, men at en eller annen tulling hadde kuttet kabelen i forbindelse med gravearbeid ute i gata. Han skulle få noen til å fikse det. Dagene gikk. Men 7. september ble det observert en mann i nærheten av kabelbruddet! Og etter et par timer kom verden inn i huset igjen.

Ok, jeg har oppdaget at verden går sin gang også uten internett, og at det lar seg gjøre å se TV på Ipaden (selv om det blir litt knuslete, men RBKs kamper for tiden gjør seg uansett ikke på storskjerm). Og jeg hadde uleste bøker i bokhylla.

Men hvordan er dette mulig? Hvorfor tar det 75 dager å fikse dette? Hvorfor påstår disse såkalte kundeservicefolka at de har bestilt retting når det er usant? Hvorfor melder de ikke tilbake? Hvorfor mener de linja inn til huset er ok hvis den faktisk er kappet av en gravemaskin?

Hvis dette teleselskapet klarer å skjønne hvem jeg sikter til, hadde det vært hyggelig med en forklaring.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!