Adresseavisen Lederartikkel

I møte med de uheldige sidene ved barns bruk av smarttelefoner og sosiale medier, framstilles ofte de voksne som maktesløse tilskuere. Det stemmer ikke.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en lederartikkel. Den uttrykker Adresseavisens mening.

Om mange nok voksne går sammen, er det selvsagt mulig å få til en endring.

Mobilforbud i skolen har skapt stor debatt. Mange skoler har lenge tatt ansvar her, og det er bra at også statlige myndigheter nå er tydelige på at både norskundervisning og friminuttene er for viktige til å overlates til Tiktok. Men hva med foreldrene? Hvorfor har barn i det hele tatt smarttelefoner? Den debatten er det på tide å ta nå.

  • Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!

Ingen skal forby foreldre å kjøpe en smarttelefon til tiåringen sin. Vi lever i et liberalt samfunn. Staten skal ikke styre oppdragelsen. Dessuten gjør de aller fleste så godt de kan for å beskytte barna sine mot uheldige sider ved skjermbruk. Noen lykkes, mens andre opplever at de går på akkord med det de egentlig mener er riktig for å unngå at barnet blir sosialt isolert. Om alt sladder og planlegging i vennegjengen til femteklassingen foregår på Snapchat, er det krevende å være den forelderen som sier nei.

Slik blir det fort en selvoppfyllende profeti at utviklingen ikke kan styres. Når vi vet hvor skadelig sosiale medier kan være for unge hjerner, skylder vi likevel barna våre å forsøke. I boka «The Anxious Generation» skriver den amerikanske psykologiprofessoren Jonathan Haidt at dagens unge er overbeskyttet i den virkelige verden og underbeskyttet i den virtuelle verden. Haidt mener i likhet med NTNU-professor Steinar Krokstad at økte psykiske problemer hos barn og unge skyldes smarttelefonens inntog i våre liv. Heldigvis har ikke amerikaneren bare en pekefinger til fortvilte foreldre. Han kommer også med en rekke konkrete råd: Ingen smarttelefoner før videregående, ingen sosiale medier før 16 år, mobilfrie skoler og mer selvstendig lek.

Akkurat hvor grensene skal gå, er ikke så viktig. Det viktigste er at foreldre samarbeider om å ta kontrollen tilbake. Parallelt må lovverket skjerpes, slik at teknologiselskapene tvinges til å ta større ansvar. Håpet er at vi om noen år ser tilbake på barns bruk av smarttelefoner på samme måte som vi i dag husker at folk røyka på fly, eller at nykonfirmerte fikk med seg hjemmebrent på fest.