Mahnaz Parakand Iransk menneskerettighetsavdokat bosatt i Trondheim

Gjennom 44 år med den Islamske Republikkens styre i Iran har folket levd som gissel i regjeringens blodige klør.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Den Islamske Republikkens regjering anser regimet som hellig, utvalgt av Gud. Derfor er all kritikk, protester og motstand, som en krig mot Gud. Forbrytelser er straffbare etter sharialover.

Verdien av kvinners liv og verdien av deres vitnesbyrd blir ansett som halvparten av menns. Ifølge sharialovene er mannen familiens overhode. Mannen avgjør om kvinnen skal ha pass eller ikke. En kvinne kan ikke reise utenlands uten ektemannens tillatelse. Menn arver dobbelt så mye som kvinner. En kvinne regnes som en manns ære, og en mann har lov til å drepe sin kone, uten straff, for å forsvare sin ære. En mann kan ha mer enn én kone. Hijab er påbudt for kvinner. De er forbudt å gå inn på stadioner, sykle og kjøre motorsykkel for dem. Universitetsstudier er begrenset, i noen tilfeller forbudt, for kvinner.

Regimet bruker steining som en form for dødsstraff. Menn blir begravet til midjen og kvinner blir gravet ned til brystet. Den dømte får hette på. Så kastes steiner i hodet på dem til de dør. Qisas, som betyr hevn eller gjengjeldelse, er et prinsipp under det islamske sharia-lovverket. Mennesker dømes til pisking, korsfestelse, kast fra høyde og avkutting av kroppsdeler. Henrettelse for å skifte religion er også inkludert i straffeloven.

Gjennom 44 år har mennesker protestert mot regimets umenneskelige og grusomme handlinger. Hver gang har de blitt undertrykt på de mest voldelige måter. Mordet på Gina Mahsa Amini i september ble dråpen som fikk begeret til å flyte over denne gangen.

Gina Mahsa, var en ung kvinne som hadde reist til Teheran for å besøke sine slektninger og venner. Hun ble arrestert av moralpolitiet når de som vanlig trakasserte kvinner i en av Teherans gater. Moralpolitiet er ansatt av regimet. De har ingen utdannelse, og de går både i uniform og i sivile klær. Flere var vitner til at «den moralske patruljen» slo mot Ginas hode.

Folk ble rasende. Demonstrasjoner og protester gikk som en bølge over landet. Kvinnelige elever på skolene og studenter ved universitetene fjernet den obligatoriske hijaben og sammen med de mannlige studentene ropte de «Kvinne Liv Frihet». Folket er ubevæpnet, men regimet møter dem med alle slags krigsvåpen, hagler, paintballs, batonger, motorsykler og biler. De bruker ambulanser og matbiler for å arrestere og frakte demonstranter til interneringssentre.

Jeg ønsker å fortelle noen historier om tragediene til den iranske nasjonen i disse dager, som er forårsaket av regimet. Kian Pir Falak, en ti år gammel gutt fra Urmieh. Han var veldig smart og interessert i regnbuer og å lage roboter. Han satt i farens bil sammen med sin mor, far og lillebror da regimestyrker skjøt mot farens bil. Ti år gamle Kian ble drept og faren ble alvorlig skadet. Han er fortsatt på sykehuset, og på grunn av hans dårlige tilstand har familien ennå ikke informert ham om at sønnen er død.

I slike tilfeller stjeler regimeagenter likene til de døde og begraver dem i all hemmelighet, uten tilstedeværelse av familien. Kians mor tok med seg sønnens kropp hjem. Hun sørget ved siden av sønnens kropp til morgenen og sto vakt for at regimets agenter ikke skulle stjele ham. Kians mor sa i sønnens begravelse: Da regimeagenter skjøt mot bilen deres, var hennes tre år gamle sønn i stand til å søke ly under bilsetet, men Kian fikk ikke plass der. Dagen etter begravelsen tvang regimeagenter Kians mor til å sette seg foran TV-kameraet og trekke sin forklaring tilbake.

En annen familie får vite at deres 22 år gamle sønn Hamed Salahshor har dødd under tortur. Liket av den unge mannen er gravlagt på et sted langt unna hans bolig og familie, uten viten og tillatelse fra hans nærmeste. Familien drar til gravstedet om natten. De åpner graven og kommer over hans nakne og torturerte kropp. De tar kroppen hans til familiegravstedet i Izeh og begraver ham der. Det finnes ingen ord for å beskrive dette nivået av vold og ydmykelse mot demonstranter og deres familier.

Noen skoler med kvinnelige elever ble angrepet av regimeagenter. Agentene til regimet og skolemyndighetene fjernet dem fra skolen uten å informere familiene deres. Utenfor skolen ble jentene tvunget til å synge en lovsang til regimelederen. De som nektet å synge hymnen, ble slått. En av dem, 15 år gamle Asra Panahi, ble drept. Flere jenter ble innlagt på sykehus og noen lå i koma.

Så langt er rundt 18 000 personer arrestert, de fleste er ungdom mellom 18 og 30 år. I lang tid forblir familiene til de arresterte uvitende om arrestasjonene, om de ble drept av regimet, eller om skadene deres.

23 år gamle Mohsen Shekari ble arrestert i en av gatedemonstrasjonene og dømt til døden i avdeling 15 i Teherans revolusjonsdomstol. Ifølge loven hadde han 20 dager på seg til å anke dommen. Men 23 år gamle Mohsen ble henrettet før ankefristen. Han ble stilt for retten i en situasjon der han ble nektet adgang til advokat. I henhold til loven har alle siktede, spesielt i saker som fører til henrettelse, rett på en advokat. Mohsens familie ble truet av regimets agenter. Hvis de informerte og ga intervjuer til media, ville saken bli mer komplisert. Familien gjorde som de fikk beskjed om. Men regimets agenter oppfylte ikke løftet sitt, tvert imot ble han dømt til døden i en fullstendig ulovlig rettssak, uten et juridisk dokument og en juridisk grunn. Dommen hans ble gjennomført stille og raskt. Han ble henrettet uten at en gang familien hans visste at han var dømt til døden.

Kunstnere, idrettsutøvere, studenter, sosiale og politiske aktivister har blitt arrestert hver dag. Det islamske regimet bruker drap og henrettelse av motstandere for å skape frykt og usikkerhet. De har bygget sitt grunnlag på undertrykkelse, makt, løgner, bedrag og drap.

Så langt er det fastslått at 15 demonstranter er dømt til døden, inkludert tre barn. Alle disse umenneskelige og grusomme hendelsene utføres av regimet, samtidig som Iran er forpliktet til bestemmelsene i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og relaterte internasjonale konvensjoner. Det islamske regimet i Iran har ikke bare tatt nasjonen som gisler og ødelagt Irans naturressurser, men har også brakt kaos til Midtøsten-regionen ved å pleie og støtte terrorister og bygge atombombe for å dominere verden. Ødeleggelse av Den Islamske Republikken vil gjøre sikkerheten i Midtøsten mye bedre. La oss si kvinne, liv og frihet.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe