Rosenborg har fostret mange gode spiller og mange flotte mennesker, men det er vanskelig å tenke seg en mer ekte rosenborger i sinn og skinn enn Knut Torbjørn Eggen.
Han hadde alt som den klubben ønsker å identifisere seg med: Varm og raus i ett og alt. Åpenheten utlevde han til det nådeløse. Fotballfaglig var han en ener og han hadde sin store styrke på treningsfeltet.
I mine tidlige år som fotballreporter søkte jeg ofte mot Knut Torbjørn etter kampene. Ikke først og fremst fordi han var så lett å få tale, men fordi jeg tidlig oppdaget at han var den som hadde de beste analysene. Han kunne bedre enn de fleste sette ord på det som var skjedd. Det var ikke vanskelig å forstå at vi hadde med en kommende topptrener å gjøre.
I senere år fikk jeg gleden av å oppleve det modne mennesket, en mann med innsikt i mye mer enn fotball, en mann full av gode historier, sterkt engasjement og smittende humør. Knut Torbjørn var en av dem man bare måtte bli glad i.
For Knut Torbjørn Eggen personifiserte det gode mennesket. Han var en av dem som ville alle vel, og for å få det til så ga han av seg selv. Han kunne gi til det ikke var mer igjen, til batteriet var flatt.
Alle kjente til hans psykiske problemer. Knut Torbjørn sørget selv for det gjennom å være imponerende åpen om dette vanskelige emnet fra den dagen han måtte stå over cupfinalen i 1988. Han stilte modig opp i mange sammenhenger og var en av dem som ga angst og psykiske problemer et ansikt. Gjennom sin åpenhet ble han en veileder for andre. Han høstet fortjent anerkjennelse for det.
Vi som sto i nærheten da Eggen jr. feide inn i Rosenborg i 2007, opplevde en mann med store visjoner og sterk entusiasme. Han ville utrette så mye på kort tid og ga alt han hadde, men møtte tidlig motgang. Eggen, som kom med en utstrakt hånd, kom uforskyldt i konflikter. Det ble en ualminnelig slitsom høst både for han og klubben.
Omstendighetene gjorde at Knut Torbjørn Eggens karriere aldri ble det den kunne blitt, spesielt ikke som trener, selv om han blir hyllet både i Moss og Fredrikstad for å ha løftet klubbene ut av glemselen.
Ekstra leit er det å tenke på at det ikke skulle lykkes for den vaskeekte rosenborgeren i den klubben han følte mest for.
I denne stund går våre tanker og medfølelse til den nærmeste familie.
kjetil.krokseter@adresseavisen.no