Det finnes ingen enkle løsninger, men noe må gjøres.
Nordmenn er oftere borte fra jobben enn andre. I fjerde kvartal 2015 var det norske, legemeldte sykefraværet på 6,3 prosent. SSB konkluderer med at sykefraværet ikke går ned. Dette gjør politikerne urolige - med god grunn. Spesielt gjelder dette i Trondheim: Det har vært mange politiske runder om sykefraværet i kommunen, men resultatene synes å utebli. I dag er det generelle sykefraværet i Trondheim på rundt ti prosent, langt høyere enn landsgjennomsnittet. Verst stilt er det i barnehagene, hvor fraværet er 12,6 prosent.
Det finnes ikke enkle svar på hvordan utfordringen med høyt sykefravær kan løses. Til det er området for sammensatt. Det mangler riktignok ikke på årsaksforklaringer, som spriker i flere retninger: For stor arbeidsbelastning, sier noen. Personlige holdninger, mener andre. For lav grunnbemanning, kontres det. Før de ivrigste på høyresiden slår fast at det er for rause sykelønnsordninger i velferdsstaten vår. Spørsmålet om sykelønn er sterkt politisert, og tegner opp en klassisk skillelinje: Venstresiden holder med arbeidstakerne, høyresiden arbeidsgiverne.
Arbeidslivets organisasjoner engasjerer seg også. Tidligere denne uka tok Bedriftsforbundet til orde for å etablere «svenske ordninger» her til lands. De vil innføre én karensdag, som betyr at ansatte ikke får lønn første sykedag. I Sverige er ordningen også slik at den syke bare får 80 prosent lønn de neste 13 dagene, før staten overtar ansvaret. LO mener forslaget fra Bedriftsforbundet er håpløst: Hvorfor skal en sykepleier tvinge seg på jobb første dag etter omgangssyke? Spørsmålet om høyt sykefravær er imidlertid for viktig til å reduseres til ideologi og dogmetenkning.
Dessverre har ikke forskning på området klart å tegne et entydig bilde, verken av årsaker eller løsninger. Noe er imidlertid fakta: Kvinner har nesten dobbelt så mye sykefravær som menn, en forskjell som har økt siden 1970-tallet. Sykefraværet i offentlig sektor er langt høyere enn i privat sektor. Og sykefraværet i Norge er høyere enn i andre nordeuropeiske land, deriblant Sverige. Men så kompliseres det hele: Bare 15 prosent av det norske sykefraværet skyldes egenmeldinger. Og en norsk rapport fra i fjor har konkludert med at kjønnsforskjeller i sykefravær ikke kan forklares av holdninger, normer og preferanser.
Der står debatten, mens tall fra KS viser at det norske samfunnet kunne spart nær seks milliarder kroner i året dersom kommunene nådde egne sykefraværsmål. Det er en grunn til at politikerne roper stadig høyere om at noe må gjøres med syke nordmenn.
