I mange år var ulykkestallet på vei ned, men siden pandemien har vi hatt en oppgang i antall skadde og drepte. Hva har egentlig skjedd? Dersom du er villig, kan du bidra til å snu trenden. Det er for enkelt å si at vi alle har et ansvar, dette vi-et er så stort. Jeg vet ikke med deg, men hjemme hos oss har vi gjort en vane av å si at vi har gjort noe. Noe er også et spesielt uttrykk. Hva er egentlig det? Alle kan vi gjøre noe for å unngå ulykker. Noe blir liksom litt udefinerbart. Noe kan i prinsippet være alt. Det er du og jeg som har et ansvar for at det ikke skjer noe med andre. Ikke vi.
Hvem er de andre du skal ta hensyn til? Alt starter idet vi går mot bilen. Rygger du ut av innkjørselen? Kanskje har det snødd, og du rekker ikke å brøyte? Har du, som meg, en kant etter brøyteplogen? For å komme meg ut av innkjørselen trenger jeg da litt fart. Dumt, siden jeg har plantet en hekk rundt tomten min. I boligfeltet der jeg bor, går det mange barn til skolen, men også mange voksne som er på vei til toget og bussen. Jeg kjører. Det var ingen der. Har opplevd at det er folk som går forbi i gata mi uten refleks. Det er mørkt om morgenen. Rart at noen ikke bruker refleks. Lettere å se dem som har på refleks. Pål kjører fort og midt i veien. Har mange ganger lurt på hvorfor han aldri møter biler i svingen. Kommer det noen imot en dag, smeller det. Håper de har forsikring. Kjedelig om bilen må på verksted. Har lest at enkelte bildeler er vanskelig å få tak i. Kanskje blir han uten bil en lang periode. Må være trasig det. Særlig dersom han ikke har forsikring som dekker leiebil.
Er idretten egentlig for alle?
Sterkt personlig bilde av tapte liv
I trafikkopplæringen har vi hatt noen paradigmeskifter. Vi har gått bort fra å lære oss å klare svingen til å beregne svingen slik at man unngår fare. Men la oss si at vi bommer litt på farten ut fra sikten rundt svingen. Kjører litt for fort egentlig, og rundt svingen står det en tømmerbil. Valgene jeg har er to: kjøre i grøfta på høyre side eller over i feil kjørebane. Begge valgene er utrygge. Grøfta kan være en bergvegg og alt mulig annet. I feil kjørefelt kan det være noen, eller hvis jeg er heldig, så er det ledig. I trafikkreglene står det at du skal kunne stoppe for enhver påregnelig hindring. En påregnelig hindring er faktisk alt. Hjelpes, det er mange ulike hindringer. Jeg kjenner til en som kjørte ned i et hull i veien med ene forhjulet. Bilen ble kondemnert. En påregnelig hindring på norske veier.
Bonderomantikk?
Den brutale sannheten er at de fleste sannsynligvis vil ende i fattigdom
Ordinær inntekt, men hodet så vidt over vannet
Når var det sist du sjekket synet? Selv legger jeg merke til, og jeg hater å innrømme det, at det kanskje er på tide med lesebriller. Kanskje trenger jeg briller hele tiden. Ser jeg forskjell på et steinras og en flokk med sauer langt borte på veien? Kanskje har jeg faktisk blitt rimelig nærsynt. Hardt å treffe steiner. Sauer er mykere, men da får jeg problemer med bonden.
Profesjonen jeg tilhører, jobber med trafikksikkerhet og utdanning av trafikklærere. Vi skal utdanne dem til å gi opplæring i vilje til å opptre slik at ulykker unngås. Dette er et av hovedmålene i trafikkopplæringen. Viljen er pussig. Er det egentlig mulig å drive opplæring i vilje? Ingen har lyst til å havne i en ulykke. Dersom det skjer, er det jo ikke med vilje. Så derfor er det viktig at du tar noen valg på hva du kan gjøre for å unngå ulykker.
For dersom noen andre kjører bil i litt hodeløs tilstand, så kan kanskje du berge situasjonen? Vi vet ikke om alt eller ingenting kan skje.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!